Trenere med disiplin (DT)

Sumobryting. Trener Simen Helliksen gjør seg klar til å bli utfordret på matta, mens de andre unge bryterne står og ser. (Foto: Sven-Erik Røed)

Bredbeint ved den ene kortsida av ei brytematte står Simen Helliksen (16) og kommanderer. Her er ingen i tvil om hvem som er sjefen.

Det er mandag kveld i gymsalen på Fjellheim skole. Rundt matta løper 14 barn i alderen seks til tretten år. På Simens ordre berører 14 høyrehender matta. Og om noen skulker unna, blir det straffetrening.
Neste post på programmet etter at løpeturen er over, er å stupe kråke. Men på brytetrening stuper man ikke kråke som vanlige folk gjør det, man kaster seg hodestups over dukker og lander i elegant forlengs rulle. Hjelpetrener Magnus Helliksen (13) demonstrerer. Først over en, og alle er med. Så over to, fremdeles ingen klaging, selv om noen nøler litt mer. Til slutt legger lillebror Helliksen seg ned ved siden av dukkene, men da begynner de unge bryterne å synes det er drøyt.

Smiler. - Nei, det der greier jeg ikke, protesterer en.
- Det der gjør jeg ikke, en annen.
- Alle prøver, konstaterer Simen fra sidelinjen.
- Går det ikke, så tar dere det på siden i stedet.
Og alle gjør som han sier, og smiler stort når de får det til.
I tre år har Simen vært hjelpetrener for nybegynnerpartiet til Drammen Athletklubb. I høst tok han over som hovedtrener og fikk med seg lillebroren Magnus som assistent. To ganger i uken, halvannen time hver gang bruker guttene på de unge og lovende. Så kan man spørre seg hva som får dem til å ville det.
- Det er gøy, bedyrer Simen.
- Du ser fremgangen deres, supplerer Magnus.

Valgfrie grep. Ingen av guttene ser det som et problem å bruke mye tid i gymsalen.
- Jeg har hatt det sånn noen år nå, så jeg er vant til det, forklarer Simen, som selv sluttet som aktiv bryter i fjor.
Magnus derimot, er fremdeles aktiv, og trener selv tre ganger i uken.
Ungene står sammen to og to. Noen er tre.
- Nå skal dere ta femten valgfrie grep, kommanderer Simen.
- Hva er valgfrie grep, drister en seg til å spørre.
- Det betyr at dere kan velge mellom de dere kan. Mare, hodefall eller hoftevridning, forklarer Simen.

Konsentrerte. De unge konsentrerer seg om å hive hverandre i matta. Simen og Magnus går rundt og instruerer og korrigerer.
Når alle har fått nærgående kjennskap til matta femten ganger, er det ny beskjed.
- Ti push-ups - på fingertuppene, roper Simen.
Spredte protester høres i gymsalen.
- På fingertuppene, gjentar Simen bestemt.
Her er det ingen kjære mor, selv om flere av den arten sitter og ser på.
Disiplin er viktig i gymsalen, selv om de yngste bare er seks år.
- Det er bare å bruke jernhånd, sier Simen.
- Hvis ikke er det ingen som hører, mener Magnus, og fortsetter:
- Det er sånn det skal være. Det treneren sier, er ikke noe å kverulere over.

Yter maks. Men det er ikke alle som kan innordne seg i et sånt system. De fleste av dem skjønner fort at bryting ikke er sporten å satse på.
- Det var fem som ga seg etter første trening, forteller Simen.
Nå er det 20 stykker som bryter aktivt på nybegynnerpartiet. Og alle som er på trening ser ut til å more seg.
Treninga går mot slutten, og på ny er det armhevinger som gjelder. På fingertuppene. Så mange de orker.
- Hvis dere ikke greier mer enn akkurat ti, ta elleve, beordrer Simen.
Fremgang koster. Den betales i svette.

Elisabeth Bakken
sportendt.no