Jubileumsberetning 1917 - 17.november - 1992

Drammens Atletklubb 75 år

Fra Redaksjonskomiteen
Idrettens Ansvar
Drammens Atletklubb
Bryting 1977-1992
Boksing 1977-1992
Vektløfting
Fotballgruppa
Damegruppa
DAK`s Aldermannsliga
Banneret
Våre merkesmenn
Våre æresmedlemmer
Hedrede og solide DAK-medlemmer
Klubbens styre og stell gjennom 60 år
Klubbens styre og stell gjennom de siste 15 årene.

Fra Redaksjonskomiteen

Odd Johansen

Høsten 1990 fikk jeg en forespørsel fra Arild Jørgensen om jeg ville påta meg jobben å redigere Drammens Atletklubbs 75 års jubileumsberetning. I og med at jeg har vært med i redaksjonskomiteen siden 50 års beretningen, sa jeg selvfølgelig ja. 
Denne 5 års beretningen kommer som et tillegg til klubbens 70 års beretning. Det kan være en mulighet for at enkelte begivenheter og navn ikke er nevnt, men er på ingen måte glemt.
Det kan også være en mulighet for gale opplysninger, slikt kan forekomme, og jeg er takknemlig for enkelte korrigeringer.
Det er mange nye navn som kommer i tillegg. De fleste kommer inn under styrenes beretninger, og flere ligger an til å få sine navn under avsnittet Hedrede og solide DAK-medlemmer.
Jeg benytter anledningen til å takke lederne for brytegruppa, Britt Espeseter, boksegruppa ved Johannes Solli Martinsen og fotballgruppa ved Mats Jørgensen for hjelpen.
Det er å håpe at denne jubileumsberetningen kan anspore våre yngre utøvere til å møte det kameratskap, den ånd og sanne idrettsglede som har preget Drammens Atletklubb gjennom alle år.
Drammens Atletklubbs motto er hva det alltid har vært, Sunhet og styrke.

 Idrettens Ansvar

Reidar Juel-Bache

Enhver sak som skal kjempes fram her i livet, er født som et løfte. Og i så måte danner idretten ingen unntagelse. Den velkjente antikkens devise: "Mens sana in corpore sano", som vi har oversatt med disse ord: "En sunn sjel i et sunt legeme" - ja, slik lyder egentlig det løftet vi ga.
Nå, dette med "sjel" lyder kanskje litt for høytidelig i hverdagslig tale. Vel - la ord være ord - det er ikke dem vi har bruk for. Det er selve løftets mening og innhold vi vil ha frem. Det har aldri vært idrettens mening at dens ledere - de som bærer idrettens ansvar - skulle ha noe med å blande seg inn i hver enkelt ungdoms åndelige liv, preke moral om dette og hint eller gå omkring å dele ut formaninger. Langt i fra. Dette får være andre organisasjoners oppgave å ta seg av.
Idrettens oppgave er ganske enkelt å skape en sunn og livskraftig ungdom. Gjennom rasjonell og fornuftig drevet idrett å styrke å herde kroppen slik at hver enkelt kan bli en livskraftig borger av samfunnet. En sunn og velutviklet kropp gjennom idrett skal være en bolig for sjelen. Riktig drevet idrett gir riktignok visse sjelsegenskaper som karakter, energi, vilje osv. sin påvirkning, men dette er av ren fysisk art. Idrettens sanne mening er å fostre mennesker som kan være ærlige kamerater, greie konkurrenter og livlige venner og som i livet utenfor idrettsarenaen kan være pålitelige og selvhjulpne individer med et friskt og naturlig syn på livet.
Man tjener ingen sak - aller minst idrettens - ved å omgi den med overspent idealisme. Vi må ganske enkelt forstå at det å være "en idrettsmann", ikke bare er en dyktig kar på idrettsbanen som oppnår de store resultater, premier og mesterskapstitler. En idrettsmann skal ganske enkelt bety: " Han er en bra kar!" - Dette er løftets mening.
Det å være "en bra kar" - det er dette som dessverre sjelden nevnes. Eller kanskje vi skulle snu litt på ordene: "En mann må være en bra kar for å kalles idrettsmann. Da er vi i pakt med idrettens antikke løfte.
Enhver sann og ekte idrettsmann, enten han nå er aktiv i konkurransene eller leder, må være med på å ta sin del av ansvaret og pliktene. Vi som gjennom årrekkene har vært med og arbeidet for idrettens store sak, vi har sett litt av hvert opp gjennom tidende. Vi skal ikke nevne hvordan vi hadde det i vår ungdom, kun skal sies at forholdende har utviklet seg kolossalt i løpet av de siste 50 år. Dere som er med i idretten i dag, dere kommer i mange tilfelle til "dekket bord" - alt ligger så vel til rette. Men dere må også være med å ta deres del av ansvaret. Idrettskameratskap - den rette klubbånd - er et av de vakreste kapitler idretten kjenner. Ung og gammel, rik og fattig, stor eller liten - i idrettens demokratiske samfunn er vi alle like. Gjennom idretten er knyttet vennskapsbånd som har vart for livet.
Vær klubbkamerat, men overdriv ikke. Slikt bare skader.
Vær kamerat.
La andre si om deg: "Han er en bra kar, han er idrettsmann".
Da har du oppfylt det løftet du en gang ga.
Da kjenner du idrettens ansvar. 

Drammens Atletklubb

Drammens Atletklubb ble stiftet 17. november 1917 av følgende gutter fra Brakerøya: Gotthard Persson, Arne Pedersen, Arne Kristensen, Eivind Kristensen, Rolf Normann, Nils Paulsen, William Jensen. Møtestedet var på hybelen til Gotthard i Fayegata. Klubbens navn ble Bragerøens Atletklubb.Dette ble 10.  februar 1933 forandret til Drammens Atletklubb.

Det første styret ble valgt 16. desember 1917 og besto av følgende:

Formann: Arne Kristensen
Viseformann: Kristian Kulland
Kasserer: Bjørn Ridder
Sekretær: Henry Andersen
Materialforvalter: Arne Pedersen
Styremedlemmer: Gotthard Persson Olaf Gundersen Karl Kristiansen

Klubbens formål var å dyrke boksing, bryting og friidrett. Ved øvelser, møter og fester skulle det arbeides for en god kameratslig ånd innen klubben. Klubbens motto ble: «Sundhet og kraft».

Interessen for atletsporten var meget stor blant guttene på Brakerøya den gang, så klubbens medlemstall økte hastig, og guttene begynte snart å gjøre seg gjeldende på stevner. Den første premie ble erobret i boksing, som hovedsaklig ble drevet den gang, av bryteren Gotthard Persson på Idrettsforeningen «Ulf's» stevne i Drammen Ridehus høsten 1918. Det var første pr. i fjærvekt. Helgen etter reiste Gotthard Persson og Erling Pedersen (Sporty) til Skien og deltok på «Odd»'s boksestevne. Resultatet ble en premie til hver. Senere deltok Persson i bryting og var den atletgutten som først ble premiert i denne idrettsgrenen også.

Treningsforholdene var dårlige. Vinteren 1918 foregikk treningen i annen etasje i Juryen- Harmonien, hvor «Ulf» trenet i den store salen og Bragerøen i et av de mindre lokaler, så der var det liv.

Årene etter var Drammens Ridehus treningsstedet om vinteren. Siden har alle skolenes gymnastikklokaler vært benyttet - Fjeldheim, Bragernes, Brandengen og Strømsø -samt Engene 6, Folkets Hus, Avholdsfolkets Hus og Strømsgodset Ungdomsforenings lokale på Gulskogen.

Sommeren 1918 begynte klubben å trene på Løkkebergene, nærmere bestemt det stedet hvor løkkebergveien krysser Tomineborgveien. Der lå en gang en låve tilhørende Kulland. Her vi fikk vi da lov til å oppbevare brytematte og det øvrige materiell. Utenfor var det en mindre plass hvor treningen foregikk. Senere ble treningsstedet flyttet lengre opp der den idylliske Furulund lå. Her planerte guttene en liten plass og satte opp turnstang. Stedet ble klubbens faste møteplass i flere sommere.

Bragerøens Atletklubb drev også friidrett den gang, og dette stedet med spaserveier i alle retninger var et eldorado for våre løpere. Da «Hellas» i 1920 arrangerte det første propagandaløp Drammen rundt, erobret Brakerøya-guttene den oppsatte pokal for beste forening, ved Kr. Hennun, Kr. Sannum, P. Fossum og R. Olsen. Disse gutter og flere andre medlemmer erobret mange premier i terrengløp. Særlig var Kr. Sannum stadig høyt oppe på premielisten.

Sportslig sett var perioden 1920-25 klubbens store år. Vår best kjente mann var bokseren Emar N. Skar - Norgesmester i 1921, -22 og -23 i fluevekt og bantam. Han representerte Norge ved Olympiaden i Antwerpen 1920. Binar var så uheldig å møte i første kamp Frank Genora, som ble olympisk mester og senere profesjonell verdensmester. Vår mann tapte etter en jevn og hard kamp. Han deltok på landslaget 3 ganger og vant i Sverige den berømte Carpentier pokal. Blant de øvrige populære boksere dengang var: Olaf Hagen (Smiling), hans bror Arvid, Rolf Eriksen, Oskar N. Skar, Torbjørn Kristensen, Nicolai Bøe, brødrene Thomas, Erling, Thorleif og Fredrik Kittelsen og Åge Pedersen. Åge Pedersen erobret blant annet 2 pr. i Norgesmesterskapet 1923 i fjærvekt. Olaf Hagen hadde flere oppsiktsvekkende kamper og seire. Han var veldig populær for sitt friske gå-på-humør og villighet til kamp. Det samme kan sies om Thomas Kittelsen.

Dansken Lauritz Sørensen var den første tiden medlem av klubben. Guttene hadde mye å lære-av ham, og vi kan takke Sørensen for at vi så snart fikk den ypperlige boksegarde vi dengang hadde. Sørensen ble populært kalt mannen med møllevingene. Han var en av de beste taktikere vi dengang hadde, med en rekke lysende seire og en anseelig rekordliste over utenlandske og norske boksere. Tiden etter hadde vi boksere som Thorolf Helgesen (Bellmann), Binar Jacobsen, Øivind Larsen, Øivind Hagen, Rolf Hansen, Theo Thorne, Elling Skamarken og Ivar Iversen. Iversen ble Norgesmester i junior 1929 og deltok også en gang på det norske landslag.

Fra 1925 kom brytingen også i god gjenge, med gutter som Oskar Lærum, Gunnar Bye, Wiggo Sundling og Erling Trogstad med flere som gjorde seg fordelaktig bemerket i årene fremover. Likeledes Aksel Trogstad, Bølstad og Arthur Ellingsen. Erling Trogstad må fremheves for hans mange gode plasseringer, spesielt hans 4. premie i Norgesmesterskap i senior 1931, og 2. premie i Norgesmesterskapet i 1932. Arthur Ellingsen tok også bra til seg av premier på denne tid, og hans beste resultater var 4. premie i juniormesterskapet 1932 og 2. premie i juniormesterskapet 1933.

Av boksere på denne tiden kan nevnes Wilhelm Nilsen, Alf Larsen, Frantz Bjither, Johan Rønebeek og Reidar Bunæs. Wilhelm Nilsen ble meget populær for sitt gå-på-humør og friske boksing.

I jubileumsåret 1932 ble det bestemt å utdele hederstegn til noen av klubbens fortjente medlemmer. Følgende skala skulle benyttes: Hederstegn utdeles etter 10 års fortjeneste, enten i administrasjonen eller for aktiv deltakelse i konkurranser. Æresmedalje utdeles etter 15 års virksomhet etter de samme prinsipper.På jubileumsfesten 1932 ble følgende tildelt utmerkelse: Æresmedalje: Gotthard Persson. Hederstegn: Thorolf Lundeby, Olaf Gundersen, Einar N. Skar, Sven P. Thorgersen og Alf Ekornrud.

På ekstraordinær generalforsamling 10. februar 1933 ble Bragerøens Atletklubb omdøpt til Drammens Atletklubb, med 20 mot 1 stemme. Man ble enige om å bruke det gamle merket i mindre format med bare å forandre navnet.

Fra tiden 1933 var interessen for bryting jevnt stigende og med gode resultater. I Norgesmesterskapet dette året erobret Erling Trogstad 3. premie. Samme år fikk han også æren av årepresentere Norge i landskampen mot Finland og fikk forøvrig mange fine seire i internasjonale og nasjonale stevner. I 1934 tok han igjen sølvmedalje i norgesmesterskapet, likeledes sølvmedalje i mesterskapet 1935. I det samme Norgesmester­skap, som forøvrig ble arrangert i Drammen, erobret Arthur Ellingsen 4. premie. Han tok også godt til seg av premier i årene framover til krigen i 1940. 11937 ble han nr. 2 i mesterskapet.

1 1936 fikk klubben 1 norgesmester i Fjærvekt ved Bjarne Åsgård, junior, og Ottar Enges oppnådde en fin 2. plass.

Året 1937 var et godt sportslig år for DAK. Pressen regnet oss for å ha landets beste juniorgarde. Klubben fikk en god tilvekst til brytegarden da «Fagen>'s gode bryter Reidar Johansen meldte seg inn. Arthur Ellingsen erobret sølvmedalje i norges­mesterskapet dette året, og Sverre Brandt fikk en hederlig 3. premie i juniormesterskapet. Henry Sørensen hadde også en fin sesong.

11933 startet Drammens Atletklubb med egen vektløfter-gruppe, og det kan være interessant å slå fast at det var vår klubb som var den første i Norge som tok vektløfting opp på sitt program. Ildsjelen og første formann i denne gruppen ble Alf Randby med god støtte av Harry Kopstad og Wio Kalleberg. Av andre gode løftere må nevnes Martin Horne og Ottar Engnes. Alle var like ivrige for sin sport og gikk inn for den med trening og atter trening, og resultatene skulle etter hvert vise seg med hederlige plasseringer.

Det første offisielle norgesmesterskapet ble holdt i Drammen den 25. februar 1939. Harry Kopstad tok sølvmedalje i fjærvekt, Alf Randby tok sølvmedalje i mellomvekt, og Wio Kalleberg ble juniormester i lettvekt.

Det har vært varierende sesonger for vektløftergruppen så vel sportslig som økonomisk, her som i all annen idrett. Årene like inn til 1940 var det stor oppslutning om vektløftersporten. Man hadde fått øynene opp for at vektløfting var grunntreningen til så å si all annen sport, og i sesongen 1939-40 arrangerte vår gruppe meget vellykte prøver for «Ferdighetsmerket». Ikke mindre enn 60 mann Marte fordringene til merket.

I årene like før krigen hadde vi mange lovende boksere, og i 1934 vant vår gode bokser Bjarne Kleverud norgesmesterskapet for junior. 11935 ble Leif Helling norgesmester i junior, og Olav Kjølstad ble juniormester i tungvekt. Av andre gode boksere må nevnes Anton Jensen, Arild Holst, Rolf Hauge og Gunnar Korvald. Av andre gode boksere fram til 1940 må nevnes Øivind Hagen, Kåre Gjellebek, Aage Mørk, Rolf Hauge, Bjarne Ebbestad og Roar Thorgersen.

På 20 års festen ble følgende tildelt utmerkelse:

Hedersmedalje: Alf Ekomrud og Thorolf Lundeby.

Hederstegn: Arthur Ellingsen, Erling Trogstad, Åge Opsahl, Ernst Waitz og Wiggo Sundling.

Av de aktives resultater i 1938/39 vil vi nevne Arthur Ellingsens 3. plass i Norgesmesterskapet for senior 1939, Henry Sørensen tok sølvmedalje i mesterskapet for junior samme år.Reidar Johansen tok i denne tiden mange fine seire og ble reserve på EM-laget. I tillegg til disse brytere må nevnes Erik Sjøgren, Karl Kristiansen, Jens Haugfoss, Arne Antonsen og Bjarne Johansen.

Grunnet krigen og med den idrettsstreiken ble året 1940 avslutningen på våre gutters deltagelse i aktiv idrett i fem lange år. Dette året hadde våre gutter vist stor framgang, spesielt i bryting hadde vi en stor garde med gode juniorer, som ved siden av seniorene vakte stor oppmerksomhet. Reidar Johansen var representert på landslaget mot Danmark og Sverige.

For å holde formen ved like ble det trent litt i Strømsgodsets Ungdomsforenings lokaler, men da NS-journalister fikk snusen i dette, ble det omtalt i avisene som propaganda for sporten, og det tok en brå slutt.

Det var dessverre noen medlemmer som var interesserte i åfortsette idretten. Da styret ikke var slik innstilt, ble det etter forhandling med bryteleder Arthur Nord bestemt at styret skulle ta standpunkt til å gjenoppta treningen; hvis ikke, ble klubben oppløst. Fristen ble satt til 10. februar 1942. På grunnlag av dette ultimatium ble det berammet ekstraordinært møte i Strømsø Kaffistova. Der ble det mot 2 stemmer bestemt at treningen ikke skulle gjenopptas. Saken gikk da til daværende Norges Idrettsforbund, hvor idrettsføreren med-delte at ny formann var innsatt, og denne fikk i oppdrag å danne nytt styre.

I forhandlingsprotokollen står det skrevet:

«Dags dato er foreningens arkiv overlatt den nye formann.

Drammen, 24/2-42

                      Jens Haugfoss        Ernst Waitz

                          formann                          sekretær

                 E rling Trogstad    Reidar Johansen

                      bryteleder                      viseformann

 

Det nye styret fikk ikke stor glede av dette skritt. Så og si samtlige medlemmer sendte sine utmeldelser. Etter en del fortvilede forsøk opphørte det hele av seg selv.

Den 17. november 1942 fylte klubben 25 år. I den anledning ordnet Jens Haugfoss og Ernst Waitz i all stillhet opp med en liten sammenkomst i Strømsgodsets Ungforenings lokale på Gulskogen. Serveringen for de noen og tyve medlemmer besto av spekesild, poteter og øl. Stemningen var god, og bedre ble den da Erust Waitz leste opp en del vers for klubben i anledning dagen.Etter at freden var proklamert og frigjøringen feiret, ble et rekonstruerende møte holdt hos Jens Haugfoss 15. mai 1945. Det ble besluttet å holde ekstraordinær generalforsamling torsdag 31. mai på Central Hotell. Det tidligere styret med Jens Haugfoss som formann inntok igjen sine plasser. Heldigvis var det ikke mer enn 2-3 medlemmer som hadde sveket sine kamerater og klubben. På generalforsamlingen ble Jens Haugfoss gjenvalgt som formann. Som formenn i gruppene ble valgt: Brytegruppa: Erling Trogstad - Boksegruppa: Bjarne Kleverud - Vektløftergruppa: Alf Randby. Det var 40 medlemmer til stede.5 lange år uten noen trening og konkurranse var ikke av det gode - det var vanskelig å ta fatt der man slapp i 1940.

Høsten 1945 deltok Reidar Johansen i et instruksjonskurs på Utøya, under den berømte svenske bryter Cadiers ledelse. Alf Randby og Harry Kopstad deltok i et vektløfterkurs i Oslo. Guttene fikk unge og friske impulser, som nå skulle overføres til de aktive. Reidar Johansen ble leder av gymnastikken, som nå er aftenens faste program før den egentlige gruppetrening. Alle arbeidet med glødende interesse for sin idrett, og resultatene kom etter hvert. De som gjorde seg mest bemerket de første årene etter krigen, var i første rekke seniorbryterne Reidar og Bjarne Johansen og deres 3 yngre brødre, juniorene Rolf, Kolbjørn og Sverre, samt evigunge Arthur Ellingsen. Av de øvrige kan nevnes Karl Kristiansen, Roy Kristensen, Emar Randby, Rolf Krogh og Rolf Haugerud. Vår gode Gunnar Bye og Jens Haugfoss stilte seg også til disposisjon når klubben trengte dem. Av yngre brytere kan ogsin nevnes Finn Myhre, Odd Johansen, Gunnar Olsen og Sverre Borgersen. Gutter man ventet seg meget av. Av boksere denne første tiden etter frigjøringen må nevnes Gunnar Korvald, Erling Pettersen, Bjarne Kleverud og Rolf Solberg. Samtlige deltok i flere oppvisninger, og primus motor dette året var Gunnar Korvald med flere gode plasseringer og med det gode resultat en 3. premie i Norgesmesterskapet.

Vårsesongen 1946 hadde vi den gode mellomvekteren Arne Sand som hadde mange fine plasseringer samt 1 Damenes premie på et boksestevne i Hønefoss, som beste bokser fra Buskerud. Men Sand forsvant like hurtig som han dukket opp.

Andre navn i denne sesongen var foruten Gunnar Korvald, Olaf Kjølstad, Aage Hansen og Carl Andersen. Det ble med Kjølstad, som var juniormester i 1935, som det ble med Kleverud, 11 års mellomrom hvorav 5 år uten trening og konkurranse var ikke av det gode, og hanskene ble lagt på hylla. Yngre krefter måtte til. Vi hadde på denne tid boksere som Sven Lindahl, Rolf Hauge, Lars Jensen og Kjell Jacobsen, som deltok i stevner med bra resultater, men den store susen manglet. Boksesporten var hos oss som andre steder nede i en bølgedal. Einar N. Skar var igjen kommet tilbake til Drammen og stilte seg til rådighet den tid han kunne avse, men den store mangel var en trener, og sesongen 1948/49 fikk klubben den gode OAK-bokseren Johan Zernowsky som trener. Dette fikk sin store betydning. Oppslutningen til boksegruppa var gledelig, med opptil 18-20 mann på treningskveldene.

Vektløftergruppa tok fatt med samme iver og interesse, og de gode resultater skulle snart vise seg. Wio Kalleberg erobret igjen et norgesmesterskap i 1946. Harry Kopstad ble Norgesmester i 1946 og 1947+ Foruten ildsjelen Alf Randby må nevnes brødrene Werner, Arthur Jansen, Tång m.fl. Gutter man ventet seg meget av. Finn Strange holdt seg godt frampå i fjærvektsklassen. Han ble juniormester i 1948 samt senior-mester i 1950 og 1951. En ny tilvekst til vektløftergruppa kom ved Odd Børnik. I årene fra 1950 til 1958 var han på topp blant Norges beste vektløftere med flere norske rekorder. Foruten en lang rekke av 1. premier i den skarpeste konkurranse ble han Norgesmester i 1951 for junior. Han ble Norgesmester i 1954 og 1956. Videre erobret Odd bronsemedlaje i Nordisk mesterskap i Sverige 1955.1 tillegg til disse bragder deltok han på det norske laget i kampene mot Varmland i 1954 og 1955 og gjorde seg fordelaktig bemerket ved sin solide innsats. 11958 ble han nr. 2 i Norgesmesterskapet. Foruten å være en topp idrettsutøver var han en dyktig instruktør for våre øvrige vektløftere. Av flere dyktige vektløftere som har gått til topps i Norgesmesterskap kan nevnes at Arthur Jansen ble junior-mester i 1949, Thor Støen juniormester i 1954, Ole Brunes i 1954, og i 1956 ble Ivar Skinstad juniormester. Arvid Mikkelsen ble Norgesmester i 1954. Drammens Atletklubb har hevdet seg godt i kampene om norgesmesterskapstitlene. Foruten Odd Børnik har Harry Kopstad deltatt på landslaget i 1948. Finn Strange fikk det ærefulle oppdrag å forsvare de norske farger i 1950 og 1951, og det resulterte il førsteplass fjærvektsklassen. Foruten disse topplasseringer ble det erobret en masse gode premier i disse år fram til 1958.  Om Drammens Atletklubbs vektløftere må sies at de har vært flittige arrangører med flere internasjonale og nasjonale stevner, likesom vi var betrodd avviklingen av Norges­mesterskapet i 1939 og 1956, som klubben skilte seg fra - etter pressens dom - på en fordelaktig måte. Videre har vi holdt lagkonkurranser mot Sp.kl. 09 som DAK vant med 3-2. Hertil kommer lagkampene mot Guldspong, Sverige. I tillegg til disse større arrangementer kan nevnes at DAK's vektløftere har gitt flere vellykte propagandaoppvisninger.

Etter året 1958 kom vektløftersporten ned i en bølgedal. Etter at toppklassen som Wio Kalleberg, Finn Strange og Odd Børnick med flere sluttet som aktive, var det ingen som virkelig tok vektløftingen alvorlig som konkurranseidrett. Det var flere som benyttet vårt utmerkede vektløftermateriell, men vesentlig for kroppsbygging. Wio Kalleberg, som i denne tid også var gruppas formann, slet hardt med instruksjon for om mulig å få reist gruppa igjen, men forgjeves. I 1958 måtte vi avlyse et stevne vi skulle arrangere, grunnet manglende deltagelse. Fram til 1962 var det i hvert fall liv i gruppa, men bare på papiret. Inntil 1966 fungerte hovedstyret som gruppestyre; da trådte Wio Kalleberg til igjen, og vår utmerkede vektløfter Finn Strange var kommet tilbake etter lengere fravær. Det ble straks mer liv i gruppa, men det må nødvendigvis ta sin tid å komme på fote igjen.

Kommende sesonger viser at vektløftermaterialet i hvert fall blir brukt, og det er tildels stor aktivitet i vektløfter-hjørnet, og gruppas formann, Ragnar Ed, har flere unge vektløftere som han tar seg av og etter hvert er det en del som viser gode takter, og i sesongen 1970-71 klarte den ungejunioren Tom Sandberg å få en fin sølvmedalje i årets ungdomsmesterskap. Flere gode løftere er i trening og gruppa ser lyst på neste sesong. Klubbmestere ble: Fluevekt Tore Sandberg, lettvekt Dag Kristiansen, lett tungvekt Ragnar Ed mellom tungvekt Runar Gulliksen. Ragnar Ed fikk Kjell Børresens gavepremie for sin innsats i sesongen. I de nærmeste sesonger var endel vektløftere i aktivitet og Ragnar Ed hentet seg et kretsmesterskap. Men ellers var det stille fra gruppa. 11973 viste Tom Sandberg fine takter og han sikret seg I. premie på et stevne i Tønsberg, og det var håp om at det ville spore til større aktivitet i gruppa, men det ble desverre dårligere og ikke bedre. Men etter at Odd Børniek har tatt over som formann i vektløftergruppa og leder på treningskveldene, har det igjen kommet liv i vektløfterhjørnet, og vi har det håp at vektløftergruppa innen D.A.K. igjen kan komme opp og i nærheten av det nivå den engang var - den har rike tradisjoner å se tilbake på, og under Odd Børnicks ledelse (flere ganger norsk mester) ser vi lysere på tiden som kommer.

Bryteinteressen var stadig stigende - det var ingen mangel på rekrutteringen. Ved siden av gamle travere som Reidar og Bjarne Johansen samt Arthur Ellingsen sto flere på tur til å hevde seg utad. Allerede i 1948 fikk vi vår Norgesmester i junior fjærvekt ved Sverre Johansen, og samme år ble Odd Johansen nr. 4 i mesterskapet for junior. Ved siden av disse hadde vi flere som hevdet seg, bl.a Svein Knutsen, Rolf Paulsen, brødrene brødrene Leif og Arne Trogstad, Ragnar Hansen og Odd Hanson. Samtlige kunne smykke seg med flere gode plasseringer.

I 1949 ble Odd Johansen nr. 3 i Norgesmesterskapet for junior, og i 1951 ble han nr. 2.

11951 ble Sverre Johansen nr. 2 i Norgesmesterskapet i fristil senior og samme år deltager på landslaget mot Sverige. Denne sesongen var forøvrig meget god. Bjarne Johansen ble nr. 5 i mesterskapet for senior og Sverre Johansen nr. 3 i samme mesterskap. De som sto for de største bragdene ellers var Rolf Johansen, Rolf Haugerud, Leif Trogstad, Kjell Børresen, Roy Christensen og Odd Johansen.

Sesongen 1951/52 startet med en tur til Kolding, Danmark, med et lag bestående av Arne Trogstad, Sverre Johansen, Roll Johansen, Karl Kristiansen, Roy Christensen, Rolf Haugerud, Leif Trogstad og Odd Johansen. En meget vellykket tur selv om det ble tap 6-4. Sverre Johansen fikk premie for beste norske bryter. Denne sesongen hadde vi besøk av det finske laget Imatro, og i en trekamp mellom dette laget og Ørnulf og DAK ble Ørnulf det beste laget med 9 seire, DAK nr. 2 med 6 seire. Nye unge brytere kom til, og vi begynte å få en meget god garde, og klubben ble det beste laget i Kretsmesterskapet.

Det skulle vise seg at den iherdige treningen skulle gi resultater. Sverre Johansen fikk gull i Norgesmesterskapet, forøvrig den første gullmedalje i senior-bryting til Drammen Atletklubb, og det skulle vise seg i tiden framover at det ikke skulle bli den siste. Arne Trogstad ble nr. 3 i mesterskapet for junior samme år.

Sesongen 1952/53 fortsatte i samme gode spor. Sverre Johansen innledet sesongen med 2 seire i bykamp mellom Oslo bylag, hvortil Sverre ~ar innbudt, Gøteborg bylag og et tysk lag. Odd Johansen hevdet seg meget godt på landslaget mot Danmark, med seier, og likeledes beseiret han den Jykse mester i en ekstrakamp. Av nye brytere må nevnes Kjell Langlie og Oddvar Sundling. I Norgesmesterskapet ble Sverre Johansen nr. 2 og Odd Johansen nr. 3. Rolf Johansen og Odd Johansen tok hver sin sølvmedalje i fristilmesterskapet. Sesongen forøvrig var meget god, med ialt 21 førstepremier, 9 annenpremier, 1 tredjepremie, 1 seier i landskamp, 3 internasjonale seire og 3 kretsmesterskap. Dette vitner om en veldig god oppslutning av unge, friske brytere som lover godt for fremtiden.

Sesongen 1953/54 startet i samme friske spor, og i det første internasjonale stevnet tok Sverre og Odd hver sin førstepremie og fikk rosende omtale i Oslopressen for deres friske innsats. Leif Trogstad deltok på Ungdomslandslaget mot Danmark og hevdet seg bra. Sverre Johansen og Odd Johansen deltok på landslaget mot Danmark og hentet hver sin førstepremie. Odd fikk samtidig ekstrapremie for beste norske bryter. Sverre fikk nok en internasjonal seier denne sesongen, og han ble Norgesmester i fristil. I lagmesterskapet kom vi til finalen, men tapte mot ørnulf. I Norgesmesterskapet for senior ble Sverre Johansen mester, Rolf Johansen nr. 3 og Leif Trogstad også nr.

3. Leif Trogstad deltok også på Ungdomslandslaget mot Sverige. Ved siden av disse gjorde Svein Knutsen, Rolf Paulsen, Ragnar Hansen og Egil Petterson seg fordelaktig bemerket med flere fine plasseringer, likeledes Kjell Børresen og Rolf Haugerud m.fl. En fin premiesamling også denne sesong.

Sesongen 1954/55 begynte med en tur til Fredriksverk i Danmark. Laget besto av Svein Knutsen, Rolf Paulsen, Sverre Johansen, Ragnar Hansen,  Roy Christensen,  Kolbjørn Johansen, Bjarne Johansen, Odd Hanson, Egil Petterson, Arthur Ellingsen, Rolf Haugerud og Odd Johansen. DAK vant lagkampen 6-4. På tilbakereisen gjestet laget Hjuv i Sverige, hvor det dessverre ble tap. Sverre var deltager på landslaget mot Danmark, og på et internasjonalt stevne i Danmark vant han førstepremie, og på et internasjonalt stevne i Helsingborg tok han også førstepremie. Drammen hadde besøk av det jugoslaviske laget Spartak, og vi stilte med et forsterket lag, men tapte 5-3. Leif Trogstad deltok igjen på ungdoms-landslaget. I juniormesterskapet ble Ragnar Hansen nr. 5. Drammen arrangerte Norgesmesterskapet for senior. Sverre Johansen tok sølvmedalje og Leif Trogstad bronse.

Framgangen fortsetter inn i sesongen 1955/56 med flere nasjonale og internasjonale seire. I Nérgesmesterskapet for junior ble Svein Knutsen mester. I mesterskapet for senior ble både Sverre Johansen og Odd Johansen mestere, og Leif Trogstad fikk en hederlig 4. plass. I Lagmesterskapet kom vi til semifinalen, men tapte der for Torp. Denne sesongen må vel betraktes som den hittil beste i klubbens historie, med 3 norgesmestere, 8 kretsmestere og semifinalen i Lagmester­skapet, 31 førstepremier, 7 annenpremier, 3 tredjepremier og 2 fjerdepremier.

Etter at bokserne fikk den gode treneren Johan Zernowsky, ble det straks livligere på treningen, og denne sesongen, 1948/49, var et stor oppslutning, og av konkurranseboksere var det flere som hevdet seg bra. Navn som Isak Eliassen, Sven Lindahl, Odd Skinstad, Olaf Sandviken, Erling Rygh, Lars Jensen, Theodor Larsen, Edgar Berge, Ole Horten, Sigvald Foss og Johnny Karlsen var med i den firkantede ring i større eller mindre grad.

Vårsesongen 1950 fikk klubben en kort tid finnen Athi Kurka som trener, men det var smått bevendt med boksere. Vi finner dog endel nye navn som Halvard Aulie, Magnar Haug, Jan Erik Nielsen, Johnny Karlsen og Erik Jakobsen, foruten Isak Eliassen som var selve ildsjelen både på treningen og stevner. Gamle navn ble borte, og rekrutteringen var ikke særlig stor, men Halvard Aulie skulle nå vise seg å bli en meget god bokser og hevdet seg bra på stevnene. De øvrige som deltok aktivt sesongen 1951, var Erling Rygh, Ivar Skinstad, Erik Jakobsen og Isak Eliassen.

Sesongen 1952/53 var vi så heldige atter en gang å få Zernowsky som trener, og fremmøtet til treningen var meget bra. Etter hvert forsvant imidlertid de fleste igjen, så det ble bare med et lite blaff. Isak Eliassen og Halvard Aulie var de som holdt det gående, og ved siden av disse to kom Haakon Braatsveen og Thor Hammer. Disse fire stilte opp i 9 stevner denne sesongen, og Halvard tok også en internasjonal seier.

Sverre Johansen.

Sesongen 1953/54 lyktes det atter en gang å få Johan Zern<ywsicv som trener. Denne gang skulle han få lønn for sitt strev. Det ble faktisk en sesong etter gammel god oppskrift. Halvard Aulie var kommet seg betraktelig, ivrig på treningen og deltok flittig på stevner. Han sørget for at Drammens Atletklubb atter en gang kom på landslagsstatistikken, idet han representerte Norge mot Danmark. Dessverre ble kampen stoppet, da Halvard fikk et kutt over øyet. Han ytet imidlertid god motstand så lenge kampen varte. Vi må hele 25 år tilbake for å finne en bokser fra Drammen på landslaget. Aulie bokset også finalen i Norgesmesterskapet dette året. Det ble dessverre tap, men sølvmedalje i mesterskapet var flott levert. Han tok forøvrig godt til seg av premier denne sesongen, både i internasjonale og nasjonale stevner. Det ble 5 førstepremier og ved siden av disse Emar N. Skars vandrepremie til odel og eie. Det ble forøvrig en rik premiehøst, i alt 12 første-, 3 andre- og 1 tredjepremie og sølvmedalje i Norgesmesterskapet. Ved siden av Aulie var de fremste Ingvard Jensen med 3 førstepremier, Håkon Braatesveen 3 første- og 1 annenpremie, 1 førstepremie ved Helge Achenhausen og 1 annenpremie ved Egil Rasmussen. Thor Hammer stilte også opp i flere stevner og bk meget populær.

Det så lovende ut for boksesporten innen DAK, men det skulle ikke holde stikk. Allerede sesongen 1954/55 var vi hefl nede på «bånn« igjen. Aulie dro på militærtjeneste, og Braatesveen la opp. I og med at disse to beste ble borte raknet det hele. Noen ivrige sjeler ble heldigvis tilbake - med Thor Hammer, Ingvar Jensen og Egil Rasmussen som de mest interesserte. Disse navnene går også igjen med tillegg av lett-tungvekteren Olav Eidsvaag.

Protokollen fra 1956/57 forteller at 2 mann har deltatt på stevner, ingen plassering.

Norsk boksing var for tiden nede i en hølgedal, noe som for en stor del skyldtes den hets som enkelte aviser vartet opp med på denne tid.

Sesongen 1957/58 lå helt nede, men i sesongen 1958/59 stilte vi på stevner med 3 mann og erobret 2 førstepremier ved Olav Eidsvåg.

Sesongen 1959/60 var i grunnen like trøstesløs, med deltagelse på stevner med 2 mann, Thor Hammer og Reiulf Mørek. Hammer fikk i første- og en ekstrapremie. Det var alt denne sesongen. Det var nok flere som forsøkte å tilegne seg boksingens finesser, men det ble bare med det.

Det begynte så smått å gå den riktige veien igjen for boksesporten. Hetskampanjen ga seg litt etter hvert, og oppslutningen til boksehjørnet var meget god sesongen 1960/61 - Ved siden av Halvard Aulie og Thor Hammer hadde vi boksere som Olav Eidsvåg og Harald Svendsen. Samtlige hadde en god sesong. Svendsen stilte opp i 4 stevner og fikk 4 førstepremier,  Halvard 3 førstepremier og Eidsvåg  1 førstepremie. Det så snart litt lysere ut.

Sesongen 1961/62 var deltagerantallet blitt 6 aktive. Av nye var Finn Roar Sigdalsen, Arne Larsen og Arne Dahier. Sesongen ble åpnet med internasjonalt stevne i Drammen, med deltagelse fra det engelske flyverlaget Royal Air Force. Det ble stappende fullt hus, og det beviste at interessen for boksing var til stede. Vi stilte med 2 mann, Thor Hammer og Olav Eidsvåg. Begge fikk riktignok tap, men særlig Hammer fikk velfortjent bifall for sin tapre innsats. Sesongen som helhet innfridde ikke de forventninger man hadde håpet på, men neste sesong skulle startes for alvor, og treningen begynte tidlig på sommeren 1962 på De Forenede Papirfabrikkers lokale med ildsjelen Niels Åmotsbakken som den drivende kraft. Men det tar tid å bygge opp en ny stamme. Flere falt av, og det var bare Arne Dahier og Finn Roar Sigdalsen som deltok på stevner - med beste resultat 1 seier i internasjonalt stevne av Ame Dahler.

Sesongen 1963/64 begynte meget godt med hele 20 mann på treningen, og navn som øistein Langbach, Roar Knutsen, Per Arne Hansen skulle snart gjøre seg gjeldende. Langbaeh skulle snart vise seg av internasjonal klasse. Robert Liverud viste også gode takter. Samtlige stilte opp i flere stevner og gjorde seg fordelaktig bemerket og tok godt for seg av premiebordet, og med de beste resultater: Arne Dahler og øistein Langbaeh tok hver sin sølvmedalje i Norgesmesterskapet for junior som ble avviklet i Drammen med DAK som arrangør.

Våre forhåpninger til øistein Langbaeh skulle fullt ut bli innfridd også kommende sesong, med i alt 9 førstepremier samt bronsemedalje i Norgesmesterskapet for senior. Robert Liverud startet med 1 førstepremie i sin første sesong. Av nye var Tore Marthinsen kommet til. Nå skulle helårstreningen gjøre seg gjeldende. Guttene hadde trenet iherdig hele sommeren, og sesongen 1965/66 startet med at Langbach tok sin første seier i stevne i Oslo. Han fikk god kritikk i Osloavisene. Siden gikk det slag i slag for ham med stevner og førstepremier både i nasjonale og internasjonale stevner. Langbaeh ble ettertraktet på stevner for sin stilfulle opptreden og boksing, og han begynte snart å representere blant norske boksere, med bl.a. som deltager på et Vestfoldlag mot Ålborg, hvor han vant sin kamp, og likeledes på Oslo Boksekrets' lag mot Skive, Danmark, hvor han også vant sin kamp. På innbydelse fra Grenå Bokseklubbs jubileumsstevne i Danmark deltok han, sikret seg nok en førstepremie og fikk god kritikk. Ved siden av disse stevner hadde han flere seire i nasjonale og internasjonale stevner. Han deltok også på landslaget mot Sverige, men tapte sin kamp knepent. Hans 10 førstepremier og sølvmedalje i Norges­mesterskapet denne sesongen skulle fullt ut bevise at han var åregne med blant de store. Ved siden av Langbach hadde Arne Dahler 2 førstepremier, Roar Knutsen 2 førstepremier og Thore Marthinsen 2 førstepremier. Arne Dabler ble Norgesmester i junior. Dette var en sesong som innfridde alle forventninger.

Sesongen 1966/67 lå ikke langt etter. øistein Langbach startet opp på Oslo- alliansens stevne og vant sin kamp som ble omtalt som stevnets beste av Oslo-avisene, og det sier ikke så lite. En meget god sesongdebut. Flere flotte plasseringer fulgte såvel av Aulie som av Roar Knutsen, Thore Marthinsen og Robert Liverud. Av de beste må nevnes Lanbaehs deltagelse på det norske laget mot RAF, hvor han vant sin kamp. Han vant også sin uttagningskamp til landslaget og deltok mot Finland. Det ble dessverre tap her, men tok til gjengjeld en stor seier i et internasjonalt stevne i Danmark, likeledes en flott seier i et internasjonalt stevne i Tønsberg. Etter hans flotte plasseringer var forhåpningene til Norgesmesterskapet store, men det skulle ikke gå som vi hadde ventet. Han tapte sin første kamp, og skuffelsen var stor, men det kommer flere Norgesmesterskap. Langbaeh representerte Norge i Nordisk Mesterskap i Stockholm. Det ble tap her. I landskampen mot Danmark i København ble det også tap, da kampen måtte stoppes fordi han fikk en skade under øyet. Sesongen ga oss 11 førstepremier, derav tok Langbach 8, Liverud 1, Marthinsen 1 og Knutsen 1.

Boksing sesongen 1967-68. Treningen var drevet hele sommeren og det skulle vise seg at sesongen skulle bli meget bra.

I samarbeide med Oslo Alliansen fikk vi det engelske laget fra R.A.F. til vårt jubileumsstevne den 22/10. Her møtte øistein Langbach engelskmannen R. Burch. Kampen ble stoppet da Burch fikk skadet det ene øyet. I finalen møtte Langbach årets norgesmester Kaspersen. Det var ingen tvil om hvor seieren ville gå. øistein vant en overbevisende seier 3-0. Tore Martinsen møtte englenderen Stevesin. Denne viste seg åvære for sterk og kampen ble stoppet i 2. runde. NM for junior gikk i Larvik. Tore Martinsen bokset bra og det ble en fin bronsemedalje. DAK og Oslo Alliansen arrangerte stevne i Drammen hvor Øistein Langbach og Robert Liverud tok hver sin første premie etter meget god boksing. Langbach gikk fra seier til seier, og ble meget populær for sin fine innsats og oppførsel både i og utenfor ringen. I tillegg til de før nevnte ble det første premie i Drammen i Porsgrunn og i Oslo Alliansen, her ble det også en bestemanns­premie. I et internasjonalt stevne i Karstad, Sverige, tok han en flott seier over den svenske landslagsmann Sven Svenson. En meget populær seier som også svenskene verdsatte fullt ut. Robert Liverud tok en fin førstepremie i Porsgrunn, og på et internasjonalt stevne i Tønsberg ble det også en fin førsteplass etter meget god boksing. Landskamp i Helsingfors 1/3. Her stilte igjen Øistein Langbach opp og møtte her bronsemedaljevinneren fra Tokio-olympiaden. Det ble et knepent nederlag for Øistein, 3-2, etter meget flott boksing. For sin fine innsats ble han tildelt Fair Play-statuetten. På landslaget til Uleå var han igjen med, men det ble ingen plassering her. Sesongen må betraktes som meget god med 8 førstepremier og 1 tredje, bronse i NM junior og 2 bestemannspremier, begge ved Langbach. Våre dommere Ernst Waitz, Isak Eliassen og Halvard Aulie har dømt nasjonale og internasjonale stevner og ved begge NM.

Sesongen 1968-69. Denne sesongen skufle ikke bli den man hadde ventet, men mangel på trener gjorde sitt til at treningen var blitt forsømt. Skal boksingen innen klubben igjen komme på høyde, må det satses på en trener. Det begynte bra med en førstepremie til Øistein Langbach på stevne i Tønsberg, men så var det også slutt på premiehøsten. Guttene trente iherdig, men det gikk bare ikke. Øistein Langbach, Robert Liverud og Tore Martinsen representerte klubben utad. Tore Martinsen stilte opp på et stevne i Karistad, men ble uplassert på tross av god innsats. Tore Martinsen tok sølvmedalje i NM for junior i Skien. I NM for senior stilte DAK med Øistein Langbach, Robert Liverud og Tore Martinsen, men det ble ingen plasseringer. Klubbmestere ble: Tore Martinsen, Roy Brateng, Nils Aamotsbakken og Øistein Langbach. Tore Martinsen fikk første napp i Halvard Aulies pokal. Halvard Aulie har bestått graden til forbundsdommer. DAK har nå tre forbundsdommere.

Sesongen 1969-70 skulle desverre Ni av de man helst ikke vil huske hva premiehøst viser, men trening og stevnedeltagelse skal en ikke klage på. Det startet med treningsleir på Fjærholmen. DAK's deltagere var Robert Liverud, Tore Martinsen, Tore Gustavsen, Tore Morten Olsen og Øistein Langbach. Som instruktører og trenere fulgte Isak Eliassen og Halvard Aulie. Det var et meget givende opplegg som deltagerne høstet god erfaring fra. DAK stilte med deltagere på 4 treningsstevner, Tønsberg 21/8, Drammen 4/9, Moss 15/9 og Tønsberg 20/9. Det er kamptrening som skal til. På nasjonalt stevne i Oslo 3i/10 stilte Robert Liverud opp og etter meget god kamp ble det førstepremie. Det må betraktes som en stor seier da motstanderen var ingen ringere enn norsk mester og landslagsmann Ed Johansen, T.K. Det ble ingen plassering for Robert Liverud i NM senior. I de øvrige stevner ble det ingen plasseringer selv om guttene gjorde sine saker bra. Klubbmestere ble: Ole Uglum, Tore Martinsen, Kristian Hansen og Øistein Langbach. Ingen hadde oppnådd de nødvendige poeng til Halvard Aulies pokal. Ernst Waitz har vært dommere ved flere stevner og i tillegg lagleder for juniorlandslaget mot Danmark. Isak Eliassen og Halvar Aulie har også vært flittig brukt, bl.a. i NM juniorstevne. Ernst Waitz har fått Norges Bokseforbunds diplom for sin innsats for norsk boksing gjennom mange år.

Sesongen 1970-71. Flere av guttene hadde trent faktisk hele sommeren, og med Øistein Langbach som den drivende kraft kunne en vente seg at denne sesongen skulle bli bedre enn foregående. Det ble bare Øistein som kunne hente seg premier denne gang. Nevnes skal at det var flere avlyste stevner. Alle på grunn av dårlig deltagelse. DAK stilte med deltakere til Stevner i Oslo, Horten, Tønsberg og Kristiansand. På vårt stevne i Drammen 5/2 stilte DAK med to mann. Øistein Langbach viste bra boksing og tok en flott førstepremie -    en meget populær seier. Det er noe eget ved Øistein når han stiller i ringen, en gentlemannsbokser i ordets rette forstand, og publikum vet å verdsette dette - noe bifallet gir uttrykk for. Tore Gustavsen ble ikke plassert. Det ser ut til at det er kamptrening som mangler. I et propagandastevne i Horten ble det atter en seier til Øistein Langbach. Det ble ingen kretsmester til DAK denne sesongen. Øistein Langbach var med på landslaget mot England men tapte sine kamper. Han ble også forespurt om han ville stille på landslaget mot Sverige, men måtte si nei takk da han mente han ikke hadde trening nok. NMsenior gikk i Kristiansand. Her ble det en bronsemedalje til Øistein Langbach. Boksegruppa kan vise til 3 førstepremier og 1 bronsemedalje, alle ved Øistein Langbach. Ernst Waitz har dømt ved flere stevner og 2 landskamper. Isak Eliassen har også dømt ved flere stevner.

Sesongen 1971-72. Boksegruppa kom i gang med treningen i slutten av august og fremmøte var ganske bra. Øistein Langbach fungerte som trener med hjelp av Halvard Aulie, Nils Aamotsbakken og Roar Knudsen. De fleste i gruppa var nye så vi hadde ingen å stille opp med i stevner utover høsten. Det ble avlyst flere stevner på grunn av for dårlig deltagelse, likeledes ble NM for junior avlyst av samme grunn og også mesterskapet for nybegynnere. DAK arrangerte internasjonalt stevne den 25/2. Det var ordnet med 4 deltagere fra Danmark, men uheldigvis foregikk det danske mesterskap på samme tid, så vi fikk ingen av de store toppene. Men de som kom gjorde en fin figur og det ble mange fine kamper. I lett tungvekt for nybegynnere møtte vår mann Ole Uglem, Vikagutten Harald Nielsen. Det ble en populær seier til Uglum. Stemningen i salen var god og det ble et godt avviklet stevne. Klubbmestere ble: Nils Aamotsbakken, Leif Pettersen, Trond Nielsen og Roar Knudsen. Våre dommere har vært og dømt flere stevner. Sesongen 1972-73 skulle vise seg å bli bedre enn siste sesong, og høyest rager norgesmesterskapet til Øistein Langbach. DAK's stevne den 3/11 måtte avlyses på grunn av dårlig deltagelse. I landsstevne for nybegynnere hevdet våre gutter seg bra; Ole Uglum 2 seire, Erik Grunstrøm 1 seier og i tap, Kristian Jacobsen I seier og i tap, Tore M. Solvang I seier. I Hortens jubileumsstevne ble det en flott seier til Øistein Langbach etter overbevisende boksing, likeledes også i Tønsberg og Horten. NM for junior gikk i Bergen den 3/12. DAK stilte med 4 mann. Samtlige gjorde sine saker bra og det ble 3 sølvmedaljer ved Erik Grundstrøm, Tore M. Solvang og Ole Uglum. Dette skulle ikke være nok - for den 11/3 gikk NM senior og Øistein gikk hen og ble mester etter overbevisende boksing. Det var aldri tvil og det ble en verdig mester etter strålende innsats gjennom flere år. I landskampen mot Danmark ble det et knepent tap 2-1, men det ble tatt igjen i landskamp mot samme nasjon den 29/3- da ble det en fin seier. DAK arrangerte stevne den 3/2. Et helt igjennom vellykket stevne. Dessverre kunne vi ikke stille med andre enn Øistein Langbach, men han gjorde til gjengjeld sine saker bra - en populær seier. I landsstevnet for nybegynnere ble det 2 gull ved Ole Uglum og Tom M. Solvang. Sølv ved Erik Grundstrøm, bronse ved Kristian Jacobsen. Klubbmestere ble: Kåre Lohne, Einar Flaten, Tore Martinsen, Arild Johansen, Robert Liverud og Tore M. Solvang. På et sammensatt norsk lag mot R.A.F. gjorde våre representanter det meget bra. 1. premie til Øistein Langbach og Tore Martinsen. Tore fikk i tillegg premie for stevnets beste bokser. Premiehøsten ble: I gull i NM senior, 3 sølv i NM junior, 2 gull og I bronse i Landsguttestevne for nybegynnere og i tillegg 7 førstepremier. Dette er uten tvil den beste sesong på lang tid. En NM-seier i boksing har vi ikke hatt siden 1922, da ved Emar N. Skar. Våre dommere  Ernst Waitz, Isak Eliassen og Halvard Aulie har dømt ved flere nasjonale og internasjonale stevner, landsstevner og NM senior. Sesongen 1973-74. Treningen gikk for fullt hele sommeren og forventningen til sesongen var stor, men det skulle vise seg at vi var nede i en bølgedal etter foregående sesong. 1juli sendte DAK en tropp på 6 mann til oppvisningsstevne på Fagernes. Alle gjorde sine saker bra og det ble en god PR for klubben og boksesporten. Deltagere var Øistein Langbach, Robert Liverud, Nils Aamotsbakken og Kåre Lohne. DAK's stevne som skulle vært holdt den 23/2 måtte avlyses, dårlig deltagelse. Dette var bare et av de mange stevner som ble avlyst denne sesongen. På en trenersamling i Porsgrunn var klubben representert ved Maxem Mousa og Robert Liverud. Klubbmestere ble: Robert Liverud, Jan Karlsen, Nils Aamotsbakken, Egil Kløften, Geir Dukstad og Henning Halvorsen. Ingen hadde oppnådd de nødvendige poeng til Halvard Aulies pokal. Isak Eliassen og Kristian Hjallum fikk 25 års plaketten. Våre dommere har også denne sesongen vært i aktivitet.  

Boksegruppas formann, Robert Liverud (til høyre), sammen med to lovende juniorer - Geir Ødevarp og Svein Storhaug (venstre). Mellom disse DAK trener Eiolf Tobiassen.

Sesongen 1974-75. Treningen hadde som vanlig gått hele sommeren med Øistein Langbach som trener og senere var DAK så heldige å få Eiolf Tobiassen som teknisk trener hele sesongen, og han har tilført guttene meget som etter hvert vil vise seg. Denne sesongen var det Henning Halvorsen som sto for premiehøsten. Han deltok i stevner i Tønsberg 28/11, Oslo 5/12, Kristiansund 19/1, Moss 24/I, Drammen 1/2. Dette var 5 stevner og det ble førstepremier i samtlige. Han deltok også på et stevne i England og tok like godt en førstepremie der også. Stevnet i Drammen ble et ganske bra stevne, og det nye podiet ble innviet. Det var flere norske landslagsboksere som stilte opp, og det ble mange gode kamper. Den beste kampen sto Henning Halvorsen for da han vant en populær seier over Tron Jensen, ørnulf. Henning Halvorsen var også deltager på en juniorlandslagssamling i Porsgrunn. Kretsmestere ble: Tom Lybeek, Morten Halvorsen, Henning Halvorsen, Tore Martinsen, Robert Liverud og Ole Uglem. Halvard Aulies pokal tilfalt Henning Halvorsen. Premier:   6 førstepremier og 6 kretsmestere. Ernst Waitz har dømt ved nasjonale stevner.

Sesongen 1975-76 startet med samling på Røsholmstranda ved Tyrifjorden. Deltagere fra DAK var Kai Kristiansen, Tom Lybech, Henning Halvorsen, Tore Morten Solvang og med Øistein Langbach som lagleder. Det ble en meget vellykket samling, og et puff til å komme i gang med treningen etter ferien. Treningen i Atletsalen begynte som vanlig først i september med godt fremmøte på treningskveldene - ca. 20 stk. Og vi var så heldige også denne sesong å få Eiolf Tobiassen som teknisk trener, sammen med Øistein Langbach. Den som også denne sesong skulle hevde DAK utad var Henning Halvorsen. Han startet opp med et stevne i Oslo Alliansen og tok 1. premie etter meget god boksing og likeledes ble det førstepremier på stevner i Oslo og Drammen. Vårt stevne ble et godt stevne selv om det bare ble 7 kamper, men disse var av virkelig god kvalitet og publikum var godt fornøyd. Henning Halvorsen møtte igjen Tore Jensen i kveldens beste kamp og tok en fin seier. 7/2 arrangerte DAK NM for junior. Det ble en rekke gode kamper og vårt håp stod til Henning Halvorsen, og våre forventninger ble fullt ut innfridd da han i finalen beseiret Rune Berg fra Harstad. Stor jubel i Turnhallen som var ganske godt besøkt. 5/4 var det KM på Åmot. Kretsmestere ble: Geir Ødevarp, Jens Erik Skar, Roar Knudsen, Øystein Langbach og Robert Liverud. Klubbmestere ble: Terje Koch, Tore Martinsen, Geir Ødevarp, Roar Knudsen, Jan Isaksen, Endre Stephensen og Robert Liverud. I KM fikk Geir Ødevarp premie som beste nybegynner og Øistein Langbach som beste bokser. Det ble en norgesmester og fem kretsmestere og tre 1. premier. Ernst Waitz har som vanlig utført sin jobb som dommer på en utmerket måte. Han har dømt 2 NM senior, 1 NM junior samt en rekke nasjonale og internasjonale kamper. Et eksempel på hans kapasitet - i et guttestevne i Tønsberg dømte han alle 27 kampene. Henning Halvorsen tok sitt annet napp i Halvard Aulies pokal.

Sesongen 1976-77 startet opp med trening i Turnhallen 1. september og det var et meget godt fremmøte på treningskveldene - 25-30 stk. - så plassen ble noe snau. Trenere denne sesongen var igjen Eiolf Tobiassen og Øistein Langbach og Robert Liverud - forøvrig med god hjelp av den litt eldre garde. Aktive denne sesongen har vært et antall av 7, og det er en tid siden DAK stilte med så mange aktive. De aktive var: Henning Halvorsen, Tore Morten Solvang, Terje Koch, Geir Ødevarp, Svein Storhaug, Geir Celius og Jens E. Skar. Dette er en meget lovende stall som forhåpentlig slår ut for fullt i jubileumssesongen. Den største bragd stod Geir Ødevarp for ved å ta en NM-tittel etter overbevisende boksing i JNM. Henning Halvorsen var deltaker på landslaget, men det ble ingen plassering denne gang.  I ungdomsmesterskapet ble det en fin 3. plass på Svein Storhaug. I Porsgrunn ble det 1. premie på Jens E. Skar og Geir Celius. På stevne i Moss og Drammen Ble det 1.premie på Henning Halvorsen. I NM for senior stilte vi med Tore M. Solvang, men han ble ikke plassert. Kretsmestere ble: Jens E. Skar, Svein Storhaug og Geir Celius. Sølv til Terje Koch. Klubbmestere ble: Erik Norli, Svein Olausen, Knut Hobbelstad, Jan Moe, Nils Aamotsbakken, Terje Teigerstad, Roar Knudsen og Terje Kai Jensen. Halvard Aulies pokal tilfalt Geir Ødevarp. Av våre dommere er det igjen Ernst Waitz som har vært flittigst brukt. Han har dømt landskamp for gutter i Alstrup, Danmark, ungdomsmesterskapet i Tønsberg, nasjonalt stevne i Drammen og internasjonalt stevne i Hønefoss. Halvard Aulie dømte på vårt stevne i Drammen. Alt ligger til rette for en enda bedre sesong i jubileumsåret.

Med de gode resultater for bryterne i siste sesong gikk vi i sesongen 1956/57 i møte med de aller største forventninger, og guttene innfridde fullt ut. 14 aktive brytere deltok på stevner denne sesongen. Det hadde vist seg de siste sesonger at tilstrømningen til brytematta av ganske unge gutter hadde vært så stor at det faktisk var til sjenanse for våre aktive. Av den grunn ble treningen for de unge lagt til tiden kl. 18-19. Bjarne Johansen tok seg også av disse, og tiltaket ble meget populært.

Brytegruppa hadde nå en stor garde av ypperlige brytere som skulle gjøre seg fordelaktig bemerket både innenlands og utenlands med flotte plasseringer. De som gjorde seg mest bemerket i sesongen var: Sverre Johansen, Odd Johansen, Kjell Børresen, Rolf Paulsen, Ivar Helgerud, Roar Hermansen, Ragnar Hansen, Odd Hansen, Leif Trogstad, Egil Petterson og Rolf Haugerud, og det var flere som sto for tur. Av de beste resultater må nevnes Sverre Johansens strålende innsats på landslaget mot Sverige. Her vant han mot alle forhåndstips en helt klar seier over den svenske mester, og i en ekstra landskamp samme tid i Sverige ble det også en overlegen seier. Kjell Børresen viste også gode takter, med ikke mindre enn 7 førstepremier, derav et norgesmesterskap for junior. De øvrige kunne også vise til mange gode plasseringer, hva premiehøsten kan fortelle. 2 landskampseire, 2 norgesmestere, ved siden av Børresen var ikke Odd Johansen snauere enn at han forsvarte sin tittel fra siste sesong. 7 kretsmestere og i alt 37 premier som fordeler seg på 27 første-, 7 andre- og 1 fjerdepremie pluss 1 gavepremie til Odd Johansen og 1 til Sverre Johansen. Pa Nedre Buskerud Idrettskrets ting i Drammen den 25. november 1956 ble Sverre Johansen tildelt Idrettskretsens pokal for beste idrettsprestasjon året 1955/56. En mer verdig kandidat fantes ikke, og begeistringen var spontan.

Sesongen var en av de bedre i klubbens historie, og neste sesong 1957/58 skulle ikke bli dårligere, selv om premieantallet lå noe etter. Sesongen skulle bli bemerkelsesverdig. Allerede 27. oktober deltok Sverre Johansen på et lag fra Ørnulf mot en svensk lag, og det ble hans første seier samt premie for stevnets hurtigste fallseier, og siden ble det seier på seier i både internasjonale, nasjonale og landskamper. I landskampen mot Sverige ble det uavgjort, og dagen etter stilte Sverre opp på Pressens lag, og det ble uavgjort igjen, en meget flott prestasjon mot de beste svenske. Seniormesterskapet gikk i Narvik, og vi stilte bare med 1 deltager, Sverre Johansen. Kampen denne gang gjaldt ikke bare mesterskapstittelen, men det som bedre var - Kongepokalen som i år var satt opp i fjærvekt. Det gikk som vi alle trodde og håpet på. Sverre tok sitt 6 mesterskap, samtidig som han hentet hjem - for første gang i klubbens historie - den ettertraktede Kongepokal. Dette var en stor prestasjon, da han allerede i sin første kamp ble skadet i benet og måtte bryte de gjenværende 4 kamper på penselinsprøyter. En meget verdig Kongepokalvinner. Sverre hadde denne sesong ved siden av Norgesmesterskapet og Kongepokalen,  3 førstepremier i internasjonale stevner, 2 uavgjorte lands­kamper og hadde forøvrig ingen nederlag i sesongen. Av de øvrige brytere må nevnes Odd Johansen, Kjell Olander, Paul Olsen, Ivar Helgerud, Odd Jokobsen, Rolf Paulsen og Kjell Børresen, samtlige med flere fine plasseringer. Premie-samlingen ble 12 første-, 5 annen-, 1 tredje- og 1 fjerdepremie og hertil 3 gavepremier, 1 Norgesmesterskap og i Kongepokal. Brytegruppa og dens ledere hadde grunn til å være stolte av de flotte resultater.

Deltagere på stevner i sesongen 1958/59 var gått ned til 8 mann. Av nye som var kommet til må nevnes Arne Benjaminsen, Roald Blomholdt og Odd Ringvold som sammen med Sverre Johansen, Svein Knutsen og Ragnar Hansen gjorde en fin innsats på de stevner de stilte opp i. Sverre gjorde ikke skam på betegnelsen Norges beste fjærvekter. Flere fine plasseringer også i internasjonale stevner og toppen på alt et nytt suverent Norgesmesterskap, forøvrig det syvende i rekken. Etter mesterskapet ble Sverre betegnet som mesterskapets beste bryter av samtlige aviser. Ved siden av sitt mesterskap fikk han Norges Bryteforbunds Pokal. Deltagelsen på stevner hadde vært mindre enn på mange år, men premiehøsten ble allikevel I Norgesmesterskap og 3 kretsmesterskap; i alt 9 første-, 2 annen- og i femtepremie, denne var forøvrig i Norges­mesterskapet for junior ved Arne Benjaminsen.

Sesongen 1959/60 gikk deltagerantallet på stevner ned til 6, men disse gjorde til gjengjeld en fin premiehøst. Av de beste resultatene må nevnes Sverre Johansens uavgjort i lands­kampen mot Sverige og hans seier i lagkampen mot det svenske laget Redmora, og ved siden av disse resultater ble det flere førstepremier. Han kunne ikke starte i Norgesmesterskapet på grunn av skade. Likeledes må nevnes Odd Johansens fine plasseringer med blant annet Kretsmester i lett tungvekt, seier i lagkampen mot det svenske laget Hedmora og seier i Distriktsmesterskapet og flere førstepremier denne sesongen. Arne Benjaminsen hadde en fin sesong, med bl.a.  i Kretsmesterskap, 1 Distriktsmesterskap og bronsemedalje i Norgesmesterskapet for junior og deltager på ungdoms-landslaget mot Sverige og ved siden av dette 5 første- og i annenpremie. Av de øvrige som gjorde sine saker bra, selv om det ikke ble noen førstepremier, var Ragnar Hansen med sin annenpremie i Kretsmesterskapet og Rolf Johansen. Selv om deltagerantallet var lite, ble det ingen dårlig premiesamling, med ialt 15 første-, 4 annen- og 3 tredjepremier, derav 2 kretsmestere, 2 distriktsmestere, bronsemedalje i Norges­mesterskapet for junior, 2 mann på landslaget, nemlig Sverre Johansen og Arne Benjaminsen. Guttegruppa i bryting begynner å gjøre seg gjeldende med mange fine plasseringer. Oddvar Sundling var formann i ungdomsgruppa, og det viste seg snart at det var den rette mann. Det oppsto straks et meget godt forhold til disse ungguttene, og resultatene kom på løpende bånd, 4 første-, 3 annen- og 5 tredjepremier, det lovet godt. Av de beste må nevnes Ragnar Sjøberg, Arild Jørgensen, Svein Steen, Kåre Bjerke, Johnny Benjaminsen og Svein Jørgensen. Mange andre sto på tur, og det var en fornøyelse å se disse ungguttene boltre seg på matta. Endel fikk også interesse for boksing og fikk lov med all forsiktighet å prøve seg, men en måtte gå forsiktig fram.

Deltagerantallet 1960/61 var 8 mann. Sesongen ble ikke av de helt store, vi hadde jo vært bortskjemte en tid. Men Sverre Johansen, Odd Johansen, Ivar Helgerud, Arne Benjaminsen og Oddvar Sundling gjorde sine saker bra, og i tillegg var kommet nye som Svein Jørgensen, Thore Bjerke og Gunnar Marthinsen. Av de beste resultatene denne sesongen må nevnes 2 kretsmesterskap ved Sverre Johansen og Oddvar Sundling, 1 fjerdepremie i Norgesmesterskapet for junior ved Ivar Relgerud og en sølvmedalje i Norgesmesterskapet for senior ved Sverre Johansen. Ved siden av dette 5 første- og 2 annenpremier. Guttebryterne fortsatte sin store framgang under ledelse av Oddvar Sundling. Denne sesongen ble det 7 første- og 4 annenpremier. Arild Jørgensen og Ragnar Sjøberg var de som tok best til seg fra premiebordene, og ved siden av førstepremiene fikk de også ved flere stevner ekstrapremier for sine fine prestasjoner.

Sesongen 1961/62 begynte nye navn å gjøre seg gjeldende ved siden av de som i flere sesonger hadde hevdet seg bra. Det må nevnes brødrene Oddbjørn og Jan Bliekeng, Svein Steen og ungguttene Arild Jørgensen og Ragnar Sjøberg. Det var alle unge friske karer som skulle vise seg å hevde seg bra. Sverre Johansen holdt seg stadig på topp og vartet opp med flere topplasseringer. Han var uttatt til landslaget, men kunne dessverre ikke reise til Sverige på grunn av sitt arbeid. Ran skulle likevel få anledning til å gjøre seg fordelaktig bemerket ved å seire i flere nasjonale og internasjonale stevner, og av de beste resultater må nevnes hans suverene seier i kretsmester­skapet og like overbevisende seier i Norgesmesterskapet, forøvrig hans 7. mesterskap, og ved siden av sin gullmedalje tok han også med seg en ekstrapokal for sin innsats. Ivar Helgerud gjorde sine saker bra, og tok igjen en bronsemedalje i Norgesmesterskapet for junior. Oddbjørn Bliekeng figurerte sterkt på premielistene ved siden av sitt kretsmesterskap. I Holmestrands 4-lagsturnering ble DAK beste lag, og på laget deltok Sverre Johansen, Oddbjørn Bliekeng, Thore Bjerke, Svein Steen, Ragnar Sjøberg og Arild Jørgensen. En bra sesong med i Norgesmesterskap og i bronsemedalje i NM, 2 kretsmesterskap og ved siden av dette 9 førstepremier. Ragnar Sjøberg og Arild Jørgen sen fortsatte framgangen og med godt følge av Lynn Vidar Kjølsøy, Svein Steen, Kåre Bjerke, Per Randbyog Johnny Benjaminsen. Flere av guttene deltok denne sesong også i junior- og C-stevner og hevdet seg bra. Her må fremheves Ragnar Sjøberg og Arild Jørgensen. Ragnar stilte opp i 12 stevner og erobret 11 jørste- og i annenpremie. Arild sikret seg 7 første- og 3 annenpremier. De øvrige hevdet seg også bra, med fine plasseringer.

Var siste sesong bra, så skulle det vise seg at sesongen 1962/63 skulle bli av de aller beste. Vi stilte opp med en meget fyldig og sterk tropp. Nevnes må Sverre Johansen, Arild Jørgensen, Ivar Helgerud, Thore Bjerke, Svein Steen, Kjell Øksne, Kjell Bruun, Odd Ringvold, Rolf Johansen og Svein Hansen. Sesongen begynte med et internasjonalt stevne med Oslo Politis Idrettslag som arrangør. Stevnet skulle også gjelde som uttaging til landslaget som skulle delta i 4-landskampen i København mellom Belgia, Tyskland, Danmark og Norge. Vår deltager, Sverre Johansen, var ikke dårligere enn  at  han  gjorde  kort prosess  med  sine konkurrenter og sikret seg plass på landslaget. En plass han beviste var berettiget ved å sikre seg en flott annenpremie i dette internasjonale selskap. Siden ble det 3 seire i landskamper mot Sverige og en flott 5. premie i Bucuresti ved siden av flere fine plasseringer, og nesten en selvfølgelighet gikk han hen og tok sitt 9~ Norgesmesterskap, og som toppen på kaka fikk han Norges Bryteforbunds høyeste utmerkelse, Bragdmerket. Ivar Helgerud hevdet seg atter bra med å ta sølvmedalje i Norgesmesterskapet for junior, og tillike bronsemedalje i Norgesmesterskapet for senior og et nytt kretsmesterskap ved siden av en rekke førstepremier. Arild Jørgensen var også av de som tok godt til seg av premiebordet ved siden av Svein Steen, Thore Bjerke og Svein Hansen. De øvrige hevdet seg også meget bra. Beretningen fra denne sesongen forteller at det ble tatt 18 første-, 7 annen-, 4 tredje- og i femtepremie, i gull i Norgesmesterskapet for senior, i bronse i samme mesterskap, i sølv i Norgesmesterskapet for junior og i kretsmesterskap. Drammens Atletklubb kunne gå neste sesong i møte med de største forhåpninger. Flere av guttebryterne var nå begynt å gjøre seg sterkt gjeldende blant de store og var gått over til junior- og C-brytere. De hevdet seg meget godt her. Nevnes må også de som med så stor interesse gikk inn for disse ungguttene og tok hånd om dem og førte dem fram til heder for seg selv og klubben. Oddvar Sundling, Egil Petterson og Roy Christensen må nevnes uten forkleinelse for noen andre.

Sesongen 1963/64 hadde klubben 2 ganger besøk av den finske mesteren Letonen, som ga mange gode råd og vink som bryterne ganske sikkert tok vare på. Ved siden av de aktive som deltok siste sesong må nevnes Ragnar Sjøberg som nå var kommet blant de store gutta. Odd Johansen begynte igjen å gjøre seg gjeldende på brytematta, de gamle kunster var ikke glemt. Alt i alt en meget respektabel aktiv brytegruppe. Sverre Johansen var igjen den første som var i ilden. Sammen med Odd Johansen reiste han til Våsterås i Sverige på en 4-landskamp~ Odd reiste som dommer og lagleder for det norske laget~ Det ble en hederlig 3. premie på vår gode Sverre Johansen, et meget godt resultat så tidlig i sesongen som 25. juni. På Norges Bryteforbunds uttagningsstevne til verdenmesterskapet i Hålsingborg vant Sverre sine kamper, og han stilte opp i verdensmesterskapet i fjærvekt hvor han hadde flere harde og gode kamper, men nådde ikke opp på premielisten denne gang.  Fra  DAK  var også  Odd Johansen  med  som dommeraspirant for å  få  sitt  internasjonale  dommer­sertifikat. Sverre Johansen stilte også opp i det Nordiske mesterskap i Oslo, men ble denne gang ikke plassert. I Norgesmesterskapet i Kristiansund gjorde han derimot igjen rent bord ved å ta sitt 10. Norgesmesterskap, litt av et jubileum. Ved siden av dette hadde han -mange fine plasseringer. Av de øvrige plasseringene denne sesongen må nevnes Ragnar Sjøberg,  Ivar Helgerud, Odd Johansen, Thore Bjerke, Svein Hansen, Arild Jørgensen og Arne Benjaminsen. I lagkampen mot Tønsberg, som forøvrig D.A.K. vant, fikk følgende seire: Ragnar Sjøberg, Sverre Johansen, Ivar Helgerud og Odd Johansen, mens Arne Benjaminsen fikk uavgjort. I lagkampen mot Urædd fikk igjen Sverre Johansen seier, likeså Arild Jørgensen, mens Odd Johansen fikk uavgjort. 2. runde i Landsdelsserien tapte DAK for Tønsberg-Kam. 5-3. Våre tre seire var ved Ragnar Sjøberg, Sverre Johansen og Odd Johansen. Siste runde i Landsdelsserien tapte vi 5,5-2,5. Våre to seire var ved Sverre Johansen og Ragnar Sjøberg. Odd Johansen brøt uavgjort. 3. april hadde vi besøk av det svenske laget fra Wimmerby Brotkl. DAK seiret med 6,5 mot 4,5. Seierene var ved Ragnar Sjøberg, Sverre Johansen, Svein Steen, Arild Jørgensen, Odd Johansen, mens Svein Hansen brøt uavgjort. I Kretsmesterskapet fikk vi 3 kretsmestere ved Ragnar Sjøberg. Svein Hansen og Ivar Helgerud. I Norges­mesterskapet for junior ble Arild Jørgensen nr. 2 og Ragnar Sjøberg nr. 3. I Norgesmesterskapet for senior ble som før nevnt Sverre Johansen mester for 10. gang. Sesongen var sterkt preget av lagbryting og ikke så mye av vanlige stevner som tidligere, men en har god grunn til a være fornøyd med sesongen. Det var vanskelig å få noen til å ta seg av ungdomsgruppa. Egil Petterson, Arild Jørgensen og Ragnar Sjøberg forsøkte så godt det lot seg gjøre og hva tiden tillot, men det ble ikke som den første tiden, så det gled ut smått om senn. Når en så tilbake til den tiden ungdomsgruppa startet som egen gruppe og på de resultatene den oppnådde for den enkelte og for klubben, må en bare dypt beklage, men håpe på at ungdomsgruppa igjen får muligheter.

Det er blitt en tradisjon at sesongen begynner med kurset på Fjærholmen, dette også sesongen 1964/65. Kursets leder var denne gang Erki Talosela med assistanse av vår egen Sverre Johansen, og som leirsjef fungerte Arthur Ellingsen. Det ble utkjempet 4 lagkamper denne sesongen med skiftende hell og med i alt 14 individuelle seire ved Ivar Helgerud, Odd Johansen, Sverre Johansen, Arvid Solberg. Kretsmestere ble Sverre Johansen, Odd Johansen, Arild Jørgensen og Svein Hansen og med DAK som beste klubb. I Norgesmester­skapet for junior startet vi med Arild Jørgensen og Thore Bjerke. Arild Jørgensen fikk en 5. premie etter frisk og god bryting. Bjerke ble uplassert. Norgesmesterskapet for senior gikk i Halden, og vi stilte med 2 mann, Sverre Johansen og Ivar Helgerud. Ivar brøt sitt beste stevne av året og besatte en fin 4. plass. I fjærvekt startet Sverre Johansen. Denne vekt var forøvrig stevnets største. Som en selvfølgelighet og uten nærmere kommentarer ble dette Sverres 11. Norgesmesterskap i rekken. Det var bare å gi seg over, hva også den samlede presse måtte gjøre. En mer suveren mester fantes vel ikke. Han var uttatt som representant til Nordisk Mesterskap, men var forhindret fra å møte på grunn av tapt arbeidsfortjeneste. Han reiste imidlertid som hovedleder og representerte Norge ved Nordiske Bryteforbunds kongress. Han var også leder for landslaget ved BaltiskeSpelen i Malmø. Gruppa deltok med 15 mann denne sesongen, og samtlige gjorde sine saker bra, med 16 erobrede premier og en lagpokal, i Norgesmesterskap og 4. premie i senior, og en 5. premie i Norgesmesterskapet for junior og 4 kretsmestere.

Sesongen 1965/66 begynte tidlig, idet Sverre Johansen var uttatt som en av aspirantene til Verdensmesterskapet i Finland. Han stilte opp i et stevne i Fagerstad allerede 1. og 2. mai, og det ble en 1. premie. Skuffel sen ble stor da vi fikk rede på at han ikke var uttatt, og på grunn av uheldige omstendigheter stilte han ikke opp i verdensmesterskapet i Tammerfors. Det samme var tilfelle med Odd Johansen - som dommer var også han stilt i utsikt til VM, men av de samme grunner ble det ikke noen tur til Tammerfors for ham heller. Vi kunne bare dypt beklage begge tilfeller. Sesongen som helhet ble ikke av de helt store, men vi hadde 12 mann med på stevner, og av de beste resultater må nevnes: 3 kretsmesterskap ved Arvid Solberg, H. Kjelås og Ivar Helgerud, 5 individuelle seire i lagkamper ved Ivar Helgerud, Arvid Solberg, Sverre Johansen, Thore Bjerke og Arild Jørgensen. I Norgesmesterskapet for senior lå det flott an for Sverre Johansen med 3 seire, men i den 4. kampen fikk han skulderen ut av ledd. Det ble ingen medalje denne gangen, men en 5. premie. Denne skaden skulle dessverre gjøre seg gjeldende resten av sesongen, og han måtte si nei til forespørsel om deltagelse på det norske laget til Nordisk mesterskap. Av de øvrige som deltok på stevner og hevdet seg bra var Svein Steen, Kjell Øksne, Kjell Bruun, Ragnar Sjøberg, Per Randby, I. Rønningen, Ø. Nilsen og Svein Hansen.

Brytesesongen 1966/67 skulle heller ikke bli av de store, men vi hadde fått en stab av unge lovende brytere som nok skulle hevde seg i tiden framover. I Kretsmesterskapet i Sandefjord fikk vi 5 kretsmestere ved Arvid Solberg, Thore Bjerke, Johnny Benjaminsen, Ragnar Sjøberg og Ivar Helgerud. Pokalen for beste klubb tilfalt Drammens Atletklubb. I Norgesmester­skapet forjunior ble det bronsemedalje til Ragnar Sjøberg og en 4. premie til Johnny Benjaminsen. Benjaminsen var også uttatt som reserve til ungdomslandskampen mot Sverige. Av de øvrige som deltok på stevner og hevdet seg bra var Ingolf Rønningen, Svein Steen, Kjell Øksne, Frank Weum Jensen, Svein Hansen og Kjell Børresen. Selv om det ikke ble noen topplasseringer denne gang, venter vi det helt store i jubileumsåret. Svein Hansen som har utført et godt arbeid for guttegruppa, var også den som tok initiativet til avholdelse av et klubbmesterskap, som ble meget vellykket. Klubbmestere b~: 30 kg: Jan Sjøberg; 34 kg: Tormod Knutsen; 40 kg: Trygve Nilsen; 47 kg: Tor Cato Malnær; 65 kg: John Egil Øygård; lettvekt senior: Sverre Johansen; tungvekt senior: Odd Johansen.  Uken etter klubbmesterskapet ble det arrangert klubbaften, hvortil foreldrene til våre unge guttemedlemmer ble innbudt. Et helt gjennom vellykket arrangement som bør gjentas.  Odd Johansens vandrepokal, som var oppsatt etter visse fordringer, tilfalt i år for første gang Ragnar Sjøberg med 15 poeng.

Sesongen 1967/68. Treningen var nesten i gang hele sommeren, og den 13-14/7 reiste 6 mann til Gol etter forespørsel fra Gol IL om å bryte oppvisning i forbindelse med Gol-dagene. En meget vellykket tur. Deltagere fra klubben var Ragnar Sjøberg, Kjell Øksne, Tore Bjerke, Arild Jørgensen, Johnny Benjaminsen og Svein Hansen med Rolf Johansen som leder. Det samme laget hadde oppvisningskamper ved Åssiden IF's 30 års jubileum.

Treningen i Turnhallen tok til 5/9 med godt fremmøte. Den 1-5/10 var det treningskurs for landslagskandidater i Drammen. Odd Johansen var en av lederne, og likeledes var han lagleder i Alfa Cupen i Sønderborg, Danmark, og han hadde dessuten opplegget til et guttekurs i Drammen. Årets norgesmesterskap, den 25. og 26/11, var lagt til Drammen. DAK stilte med 4 deltagere. Tore Bjerke fikk en hederlig 4. plass. Ingulf Rønningen, Johnny Benjaminsen og Sverre Hansen ble uplassert. Det var et godt stevne med hele 37 deltagere, og frisk bryting. Annen del av norgesmesterskapet foregikk i Bergen, og her tok Ragnar Sjøberg en fin bronsemedalje etter god innsats. Den 3/6 arrangerte DAK kretsmesterskapet. Kretsmestere ble: Ingulf Rønningen, Ragnar Sjøberg, Sverre Johansen, Johnny Benjaminsen.  Kretsmesterskapet for gutter ble arrangert i Sandefjord og vår unge bryter Trygve Nielsen ble kretsmester i 44 kg klassen. Klubbmestere ble: Halvard Bergersen, Sverre Johansen, Odd Johansen. 16 brytere har vært i aktivitet, derav 4 guttebrytere, og ingen dårlig premiesamling, 10 første-, derav 5 kretsmesterskap, 1 annen-, i tredje- og i fjerdepremie. Odd Johansens vandrepokal tilfallt guttebryteren Trygve Nielsen. Odd Johansen har også i tillegg til det før nevnte vært lagleder i Kup. Klippan i Sverige og som lagleder for seniorlandslaget i Karlstad og Karlskrona. Han var forbundets representant under norgesmesterskapet i Kristiansund, fun­gerte som mattepresident, kampleder og sidedommer. Kurs­leder og hjelpetrener for landslaget på Dombåstun trenings­senter. Odd har representert klubben på en utmerket måte. Måtte dette anspore alle til en enda bedre sesong neste år. Æresmedalje ble på jubileumsfesten tildelt Rolf Johansen og Reidar Berg. Hederstegnet til Einar Randby, Finn Strange og Isak Eliassen. 

Sesongen I968-69 begynte lovende ved at det ble 2 norgesmestere for junior i Tønsberg. Ragnar Sjøberg, fjærvekt og Johnny Benjaminsen i lett tungvekt. Tore Bjerke og Sverre Hansen ble uplassert denne gang. Ragnar Sjøberg fikk i tillegg premie for stevnets beste bryter, pluss ekstrapremie av Vestfold Brytekrets. DAKs stevne 30/11 og 1/12 måtte avlyses pga grunn av manglende deltagelse. I stedet la Norges Bryteforbund en samling for junior til Drammen foran Nordisk mesterskap som skulle gå helgen etter. Samlingens leder var Odd Johansen. På stevne i Sandefjord 8/12 tok Tore Bjerke og Sverre Hansen hver sin i. premie. I Landsguttestevne stilte DAK med 3 lovende guttebrytere. Trygve Nielsen fikk en fin tredjeplass, Jan Sjøberg og Bjørn Vidar Øgren ble uplassert denne gang, men samtlige viste god bryting. På stevne i Holmestrand 12/1 stil~ vi med 4 deltagere og resultatet kunne ikke blitt bedre, 3 førstepremier ved Ragnar Sjøberg, Per Randby og Trygve Nielsen. 2. premie til Jan Sjøberg. Kretsmestere denne sesongen ble: Ragnar Sjøberg og Trygve Nielsen. Kretsmestere for gutter ble: Jan Sjøberg og Trygve Nielsen. Premiehøsten ble 2 norske mestere i junior. i tredjeplass i NM for gutter, dessuten 5 førstepremier, 4 kretsmestere og i annen premie. Odd Johansens vandrepokal tilfallt Ragnar Sjøberg, forøvrig hans andre napp. Den mest benyttede mann i DAK må denne sesong være Odd Johansen. Blant annet var han Forbundets representant ved norgesmesterskapet for junior og Nordisk mesterskap. Lag leder for juniorlandslaget i Sverige. Kursleder og trener i samling for senior ved ldrettshøyskolen i Finland. Kursleder og hjelpetrener for landslaget mot Sverige. Lagleder for landslaget mot Sverige.  Lagleder og Forbundets representant for landslaget i Porsgrunn. Lagleder for landslaget ved Cup Klippan i Sverige. I tillegg til dette har han fungert som dommer ved flere stevner. Sesongen må nesten betegnes som Odd Johansens'. En verdig representant for Drammens Atletklubb. Sverre Johansen og Odd Johansen ble tildelt Norges Bryteforbunds Store Diplom for deres store innsats for brytesporten gjennom flere år. Verdige representanter. 

Sesongen 1969-70. Denne sesongen skulle det virkelig satses. og gruppa hadde delvis vært i aktivitet hele sommeren. Treningsleieren var lagt til Høgås i Holmestrand. DAK stilte med 10 mann og Odd Johansen sto for treningen av guttene. Et meget vellykket kurs. Kurs for kretsinstruktører på Norges Idrettshøyskole ble arrangert 19-21/8. Representanter fra DAK var Odd Johansen og Ivar Helgerud. Det første stevnet var i Kristiansand 18. og 19/10 hvor Johnny Benjaminsen tok en førstepremie, Ragnar Sjøberg ble uplassert denne gang. Så gikk det slag i slag med vekslende hell. I Halden ble det 2 førstepremier ved Johnny Benjaminsen og Halvard Lien. Ved stevne i Tønsberg ble det en fin førstepremie ved Halvar Lien. Den 29/11 arrangerte DAK stevne med god deltagelse og bra bryting. Her ble det igjen en fin førstepremie til Halvard Lien og en annenpremie til Ragnar Sjøberg. Kretsmesterskapet  gikk  i  Sandefjord  den  30/1,  og kretsmestere ble: Ragnar Sjøberg, Johnny Benjaminsen, Halvard Lien og Terje Fuglerud. På et stevne i Tønsberg ble det igjen førstepremie til Halvard Lien og igjen en annenplass til Ragnar Sjøberg. Ved kretsmesterskapet ble forøvrig DAK  vinner av kretspokalen. Det ble ingen norgesmestere denne gang fra DAK, men forøvrig må sesongen, hva deltagere angikk, betegnes som bra. Klubben har deltatt med 10 deltagere på stevner og erobret 7 første- og 4 annenpremier og 4 kretsmestere. Odd Johansens vandrepokal tilfalt denne sesong Halvard Lien. Det har igjen vært en livlig sesong for Odd Johansen. Blant annet dommer ved fri-stil landskamp Sverige-Finland. Trener for 2 treningssamlinger i kretsen. Leder for et dommer/ sekretær-kurs i kretsen, og i et kurs for forbundsdommere arrangert på Norges Idrettshøyskole. Han har hertil bestått prøven for A-kurs og B-kurs for treningsledere. Vært dommer ved Nordisk mesterskap i Sverige, samt ved flere nasjonale stevner. Ivar Helgerud har dømt ved flere nasjonale stevner. Han har dessuten bestått prøven for A-kurs, og deltatt i en samling for instruktørvirksomhet og et forbundsdommerkurs. Han har foruten å være klubbens formann, tatt seg av treningen. 

Sesongen 1970-71. Treningen tok til for alvor i september og Ivar Helgerud har tatt seg av denne med hjelp av Arild Jørgensen. Det må slås fast med en gang, denne sesong ble ikke av de store. Første stevnet var i Fredrikstad. Begge våre deltagere, Johnny Benjaminsen og Terje Fuglerud ble uplassert. I norgesmesterskapet forjunior stilte vi med 2 mann, Halvard Lien og Svein Hansen, men begge ble uplassert. I Oslo Brytekrets' stevne og på et stevne i Holmestrand, gikk det heller ikke bra for våre deltagere. Klubbmestere ble: Johnny Benjaminsen (etter veiing med Odd Johansen), Ragnar Sjøberg. I begynnelsen av februar startet Ivar Helgerud og Arild Jørgensen en fersk guttegruppe, med 10-12 meget unge gutter Et godt tiltak. Det er en kjennsgjerning at det er denne vei vi må gå for igjen å kunne hevde brytegruppa utad. Odd Johansens vandrepokal ble ikke utdelt i år, da ingen hadde oppnådd de nødvendige poeng. Klubbens dommere: Odd Johansen ble av NBF uttatt til dom merkekurs i Øst-Berlin den 5-8/6 og besto eksamen og fikk dermed sitt internasjonale dommersertifikat. Status FILA ­dommer, en av 3 dommere i Norge. Han har fungert ved flere nasjonale og internasjonale stevner. Blant annet ved EM i fristil i Øst-Berlin. EM i gresk/romersk i Øst-Berlin. Forbunds-dommer ved Landsguttestevne på Notodden. Dommer ved junior-NM og ved Nordisk mesterskap i Danmark. Ivar Helgerud er autorisert som kretsdommer, og har i sesongen vært benyttet i kretsen ved flere stevner, og utført en god jobb. Sesongen ble ikke det som var ventet hva det sportslige angikk. Premiehøsten ble: 3 kretsmestere, I første- og I annen premie. 

Sesongen 1971--72. I september tok treningen til i Turnhallen med god oppslutning, og det er guttegruppa, under ledelse av Arild Jørgensen, som har vist størst aktivitet, fra 10 til 18 gutter har vært på matta. Det er flere lovende evner blant dem, selv om ikke alle er like stabile. Det er å håpe at det kan skille seg ut en del nye evner som kan danne brytestammen i årene som kommer. Ivar Helgerud har vært en god støtte, og det er hyggelig å se den gode kameratslige ånd mellom guttene og trenerne. På Vestfold Brytekrets lag til Fredrikshavn den 12/10 hadde DAK 2 representanter. Ragnar Sjøberg vant en overbevisende seier, og Arild Jørgensen tapte knepent 5-6 på poeng. Ragnar Sjøberg hentet seg også en fin førstepremie i Tønsberg. Han ble uttatt av Vestfold Brytekrets som deltager i Gøta Lejon Cup. Det ble ingen plassering på tross av meget god bryting. Kretsmesterskapet ble avviklet i Tønsberg 21/1-72. Kretsmestere ble: Jan Trolsrud og Otto Oseberg. DAK stilte med 9 guttebrytere og 3 senior og vi hadde i grunnen ventet oss litt mere, men alle viste gode takter, og kommer igjen senere. Til senior-NM i Porsgrunn sendte DAK 3 deltagere. Ragnar Sjøberg, Arild Jørgen sen og Otto Oseberg. Ingen plasse ringer denne gang. Klubbmestere ble: 27 kg: Bjørnulf Borge. 30 kg: Geir Arne Andersen. 38 kg: Per K. loper, 41 kg: Ole E. Eidsberget, 47 kg: Herman Trolsrud, over 80 kg: Johnny Benjaminsen. Odd Johansens vandrepokal ble ikke delt ut. ingen hadde oppnådd de nødvendige poeng. Gruppa har deltatt på stevner med 4 senior og 9 guttebrytere og det er tatt 2 kretsmesterskap og I annenplass, 3 første-premier og i uavgjort i lagkamp mot Danmark. Atter en gang er det Odd Johansen som har representert klubben mest på sitt område med blant annet å være dommer ved guttelandslaget til Danmark, Fl LA-dommer ved lagkamp i Fredrikshavn. Leder ved dommerkurs i Tønsberg, kampleder ved senior-NM og han har vært kampleder og sekretær ved flere anledninger. Arild Jørgensen ble tildelt klubbens hederstegn for utmerket arbeide gjennom flere år. 

Sesongen 1972-73. Det var stor aktivitet i gruppa denne sesongen, 13 aktive brytere har vært på stevner og med vekslende hell. Det begynte så bra med at Otto Oseberg og Arild Jørgensen ble uttatt til kretslaget mot den danske bryte klubben Thore fra Aalborg. Begge fikk her sin klare seier etter meget god bryting. Til kretslaget for smågutter til Aalborg var Per K. Lopez, Jan 0. Trolstud og Kristian Steiner uttatt. Per K. Lopez fikk en klar seier. De to andre ble ikke plassert denne gang. DAK stilte med flere deltagere til guttebrytestevner, og med de beste resultater. Per K. Lopez med 2 annen- og i tredje-premie og i kretsmesterskap. Ved Gøta Lejon Cup vant Arild Jørgensen en kamp. Terje Fugleberg og Ragnar Sjøberg fikk begge to tap. Ved Landsguttestevnet som gikk i Kristiansund, ble det ikke plasseringer. Kretsmesterskapet gikk i Drammen. DAK fikk 2 kretsmestere, Per K. Lopez og Arild Jørgensen og i sølv ved Jan R. Trolsrud.I NM for ungdom hadde vi en delt ager, Terje Fugleberg, men han ble ikke plassert. Det ble ingen norgesmesterskap til DAK denne sesong. På seniorstevne i Drammen, som forøvrig ble et godt stevne, ble det en tredjepremie på Arild Jørgensen. Klubbmestere ble: 35kg: Tom Børnick, 41 kg: Per K. Lopez, 47 kg: Jan R. Trolsrud, 65 kg: B. W. Øgren. Odd Johansens vandrepokal tilfalt Per K. Lopez. Odd Johansen har fungert som forbundsdommer ved Landsguttestevnet, NM for ungdom og senior og forøvrig blitt benyttet som dommer og sekretær på kretsplan. Gruppa har denne sesongen deltatt på 13 stevner og erobret 2 gull i kretsmesterskap og i sølv, 2 annen- og i tredjepremie. 

Sesongen 1973-74 begynte med treningssamling i Pors­grunn 3. juli, og neste samling var på Fjærholmen. Per K. Lopez og Jan R. Trolsrud var med i Porsgrunn, og på treningsleiren på Fjærholmen for senior og junior deltok Bjarne Øgren og Arild Jørgensen. Meget godt utbytte av disse samlinger. Treningen i Turnhallen begynte sist i august og guttebryterne møtte fulltailig opp og klubben har virkelig fått mange unge lovende brytere som skulle føre DAK oppover igjen. I et antall av godt og vel 20 stevner stilte våre brytere opp, og det ble en fin premiesamling. I alt 17 brytere, smått og stort, stilte opp i stevner. DAK arrangerte stevne 22/10 med god deltagelse og pene plasseringer til våre gutter. Et meget godt stevne. I alle stevner ble det gode plasseringer til guttene fra DAK. På kretsstevne i Tønsberg ble det 4 førstepremier ved Espen Aulie. Per Kr. Lopez, Geir Celius og Stein Olavsen. Til seniorstevnet i Tønsberg stilte bi med 2 deltagere. Ragnar Sjøberg 4. premie og Arild Jørgensen ble uplassert. Ved kretsmesterskapet i Horten fikk vi 5 kretsmestere ved Per K. Lopez, Geir Celius, Jan Trolsrud, Jan R. Celius og Arild Jørgensen. Jarle Amundsen fikk sølv og Tom Børnick 4. plass. Dertil fikk DAK vandrepokal for beste guttelag. På nybegynnerstevnet i Horten ble det også en pen premiesamling, 4 førstepremier ved Tom Wærnersen, Espen Aulie, Geir Dukstad, Svein Belliksen, 2 annenpremier ved Tom Børniek og Espen Dukstad. Ved kretsstevne i Drammen den 19/2 ble det 2 første ved Per K. Lopez og Svein Belikka. 2 annen ved Espen Aulie og Jan Celius. Ved Vestfold Brytekrets Interkretsstevne - Østfold/ Telemark stilte DAK med 6 deltagere som alle gjorde sine saker bra. Klubbmestere ble: Torbjørn Hjelle, Tom Wærner. sen, Per K. Lopez, Jan R. Trolsrud. Odd Johansens vandrepokal tilfalt Per K. Lopez, hans 2. napp. Premiehøsten ble: 13 første-, 14 annen-, 5 tredje-, 5 fjerde- og3 femtepremier, samt 5 kretsmestere og 1 sølv og en 4. premie i Landsguttestevnet. Odd Johansen har igjen vært uttatt av Norges Bryteforbund som dommer ved flere stevner. Likeledes har Ivar Helgerud dømt ved flere nasjonale stevner. Ivar Helgerud ble tildelt klubbens hederstegn for godt utført arbeide, både idrettslig og administrativt. I alt en meget god sesong som lover godt i tiden framover.

Sesongen 1974-75 begynte igjen med treningssamling på Fjærholmen i juni. Fra DAK deltok Per K. Lopez, Jan H. Trolsrud, Jan R. Celius. Et opplegg som har mye å si for den enkelte for sesongen. Da utbedringsarbeide ved Turuhallen ble endel forsinket, begynte treningen litt senere, men sesongen skulle bli meget god. Det er gledelig at klubben har fått en fin stamme både av gutte- og ungdomsbrytere som også resultatene viser. Deltatt denne sesongen på 15 nasjonale stevner, NM for senior, ungdom og gutter, 6 Norges Cup stevner, KM-stevner, 2 lagkamper for gutter. 3 senior-, 6 ungdoms- og 12 gutte­brytere har deltatt på stevner og erobret 21 første-, 8 annen-, 10 tredje-, 5 fjerde- og 2 femtepremier. 7 kretsmestere, 3 krets-sølv og 1 bronse. i gull i gutte-NM og i bronse. 4. premie i senior-NM. Sverre Johansen har fungert som trener og må få sin ære av dette flotte resultatet. Av de beste resultater må først og fremst nevnes at NM iunior gutter i Kristiansund ble vunnet av Jan R. Celius og Per K Lopez fikk bronsemedalje. En meget flott prestasjon. I Norges Cup stevnet i Oslo ble det en 3. premie til Ragnar Sjøberg. Kretsmesterskapet gikk i Tønsberg 19/1. Kretsmestere ble: Ragnar Sjøberg, Arild Jørgensen, Morten Martinsen, Per K. Lopez, Geir Celius, Tore Aasebø, Jan H. Trolsrud. Sølv til Rolf Opsahl og Espen Aulie og Jan R Celius. Bronse til Tom Børnick. 7 gull, 3 sølv og i bronse må vel sies å være et godt resultat. DAK arrangerte stevne for knøtt og ungdom 9/2 og det ble et meget godt stevne hvor guttene tok 2 førstepremier ved Per K. Lopez og Jan R. Celius, 1 annenpremie ved Tom Opsahl og i tredjepremie ved Morten Martinsen. I NM for senior ble det en 4. plass til Ragnar Sjøberg og Arild Jørgensen. Klubbmestere ble: Bjørn E. Berntsen, Stein R. Os, Tom Børniek, Per K. Lopez, Geir Celius, Jan R. Celius og Runar Emgård. Odd Johansens vandrepokal tilfalt Per K. Lopez til odel og eie. Odd Johansen var kursleder på dommerkurs i Tønsberg. Deltagere fra DAK var Ivar Helgerud, Ragnar Sjøberg, B. Lopez og Arild Jørgensen. Odd Johansen og Ivar Helgerud har dømt ved flere stevner. Odd Børniek er tildelt klubbens hederstegn for sin innsats for vektløftingen -  både  for sine  flotte  plasseringer og administrativt gjennom flere år.

Sesongen 1975-76: Trener Sverre Johansen kunne se tilbake pa siste sesong med glede, og så fram til denne sesongen med optimisme. Og den ble for så vidt innfridd. Ved Landsguttestevne ble det en fin førsteplass til Per K. Lopez. Ved Gøta Lejon Cup stilte vi med 3 deltagere, men det ble ingen plasseringer. DAK arrangerte kretsmesterskapet, hvor vi stillte med 22 deltagere. Kretsmestere ble: senior: 68 kg: Terje Fugleberg, ungdom 52 kg: Per K. Lopez, og gutter 37 kg: Morten Martinsen. Sølv: gutter 40 kg: Terje Paulsen, 37 kg: Henning Moe, 28 kg: Ove Oseberg. I NM for gutter ble det gull til Per K. lopez, flott resultat. I kvalifiseringsrunden i Brytekvarten for gutter gjorde disse en kjempeinnsats ved å slå Tønsberg og Horten og gikk dermed videre til landsdelsfinalen. DAK arrangerte Norges Cup, men ingen plasseringer her. Kolbotn arrangerte NM for senior. DAK stillte med 3 deltagere. Ragnar Sjøberg fikk en 3. premie, Arild Jørgensen og Per K. Lopez ble ikke plassert. DAK arrangerte landsdelsfinale for gutter. Et meget vellykket stevne. Kolbotn gikk av med seieren. Klubben har nå flere unge brytere som hevder DAK på en utmerket måte og med dyktige instruktører går vi inn i Jubileumsåret med gode forventninger.

 

Klubbmestere ble: Ove Oseberg, Gøran Oseberg, Trond 0. Oseberg, Morten Martinsen og Terje Paulsen. DAK har deltatt i 14 nasjonale stevner, NM gutter, NM senior, kretsmesterskap, Norges Cup senior og Brytekvarten. Erobret ialt 18 første-, 11 annen-, 6 tredje-, 6 fjerde-, 3 femte- og i sjettepremie. 1 gull i gutte.NM, i femte i senior-NM, 3 gull og 3 sølv i KM.Reidar Johansens pokal tilfalt Per K. Lopez. Klubbens dommere Odd Johansen og Ivar Helgerud og Bartolome Lopez har dømt ved flere stevner.

Sesongen 1976-77 startet med 2 treningsleire på Fjær­holmen. DAK var representert ved Morten Martinsen, Henning Moe, Terje Paulsen, Jan R. Celius, Espen Aulie og Per K. Lopez. Instruktør var den svensk/finske Leo Honkala. Guttene hadde stort utbytte av en slik samling sammen med ca. 30 øvrige brytere rundt om i landet. Samtidig var Sverre Johansen på et treningskurs som Leo Kontala ledet. 29 trenere fra hele landet deltok i kurset og Bartolome Lopez møtte også fra DAK. Treningen i Turnhallen tok til 31. august med godt fremmøte og under trener Sverre Johansens dyktige ledelse ble det en god sesong. Arild Jørgensen har som vanlig utført et meget godt arbeide som trener og instruktør for de unge lovende guttebryterne. Når klubben har to så dyktige instruktører som fullt og helt går inn for klubben må det bli gode resultater. DAK har hatt deltagere på hele 28 stevner. Nasjonale stevner, Norges Cup, kretsmesterskap, Landsguttestevner og klubbmesterskap. 870 kamper bak guttene deltatt i og 480 av disse har gått med seier.  DAK sendte 6 gutter til Landsguttestevnet i Kristiansund, med lagledere Otto Oseberg og Per K. Lopez. Et godt resultat ble oppnådd. Det ble ialt 13 seire og 12 tap og med 3 plasseringer. I kretsmesterskapet deltok vi med 24 gutter og 4 senior og oppnådde 5 gull, 8 sølv og i bronse. Kretsmestere ble: Morten Martinsen, Terje Paulsen, Rune Johansen, Johnny Benjaminsen og Jan R. Celius. Sølv til Ove Oseberg, Tom Opsahl, Ståle Wærnersen, Henning Moe, Pål Andresen, Steffen Rud, Ole Martinsen og Arild Jørgensen. Bronse til Gøran Oseberg. Lagpokalen for senior ble vunnet for annen gang og DAK tok også første napp i guttepokalen. I Brytekvarten ble det en hederlig bronsemedalje etter at guttene i finalen vant over Braat fra Kristiansund, men tap for Sp. 09 og Urædd. DAK har arrangert 2 stevner som ble gode stevner både sportslig og arrangørmessig.

Klubbmestere ble: 30 kg: Bjørn E. Berutsen, 34 kg: Gøran Oseberg, 37 kg: Morten Martinsen, 40 kg: Terje Paulsen, 44 kg: Henning Moe, 48 kg: Jan Moe og 56 kg: Rune J. Johansen. Premiehøsten ble: 26 første-, 32 andre-, 34 tredje-, 3 fl erde-, 5 femte-, 2 sjette- og i syvendepremie. Reidar Johansens vandrepokal tilfalt Morten Martinsen med 26 poeng. Våre dommere har også denne sesong dømt ved flere stevner. Drammens Atletklubb går inn i jubileumssesongen med å arrangere jublleumsstevner og vi har håp om at klubben vil hevde seg bra. Vi har flere gode emner både i boksing og bryting og en rik tradisjon å ta vare på.

Jubileumsberetningen er under konstruksjon.......følg med på opptaderinger.....

 


 

e i landskamper mot Sverige og en